skunker

Uttale
skoŋk; eng. utt. skʌŋk
Etymologi
eng., fra algonkin segankw

stinkdyr, Mephitinae, rovdyrunderfamilie i mårfamilien; omfatter tre slekter med til sammen ni arter. I kroppsbygning nærmest en mellomting mellom røyskatt og grevling. De har en lang og busket hale og som regel iøynefallende svarte og hvite fargetegninger. Kroppsvekt varierer fra 0,5–2 kg.

De kan, når de blir skremt eller angrepet, sprøyte ut en illeluktende væske fra analkjertlene sine i en fin stråle mot en motstander, hvilket har gitt dem navnet stinkdyr. Strålen kan ha en rekkevidde på 4–7 m, med en brukbar presisjon på opptil 2 m. Strålen rettes mot motstanderens ansikt og forårsaker intens irritasjon. Treffer den øynene kan den forårsake midlertidig blindhet.

Skunkene er overveiende kjøttetere. Insekter og små pattedyr er viktigste byttedyr. Forekommer i mange ulike biotoper. Utbredt i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika. I Nord-Amerika forekommer stripeskunk og hetteskunk, Mephitis macroura, som i store deler av USA er de viktigste bærere av rabies. Ellers finnes fem arter av tryneskunker (Conepatus) og to arter flekkskunker (Spilogale).