En setning er en streng med ord som består av subjekt og verbal, og eventuelt andre setningsledd (objekt, adverbial, predikativ) i tillegg.
I imperativsetninger er subjektet du/dere vanligvis underforstått, som i «Kom!».
En setning er en streng med ord som består av subjekt og verbal, og eventuelt andre setningsledd (objekt, adverbial, predikativ) i tillegg.
I imperativsetninger er subjektet du/dere vanligvis underforstått, som i «Kom!».
Det skilles mellom tre typer setninger:
Leddsetninger og adleddsetninger kan med en fellesbetegnelse kalles innføyde eller underordnede setninger.
Setningsstrukturen viser hvordan leddene i en setning er ordnet, både når det gjelder rekkefølgen til leddene og relasjonene mellom leddene.
Til den lineære strukturen, altså rekkefølgen eller ordstillingen, hører for eksempel i norsk at leddene subjekt – verbal – objekt vanligvis kommer etter hverandre i denne rekkefølgen i fortellende helsetninger (utsagnssetninger).
Lineær struktur kan variere med setningstypen. Det er en av forskjellene mellom utsagnssetningen «Han har lest boken»og spørresetningen «Har han lest boken?» og mellom utsagnssetningen «Han har ikke lest boken» og den innføyde setningen at han ikke har lest boken i «Jeg vet at han ikke har lest boken».
Til den relasjonelle eller logiske strukturen hører i norsk at setningen vanligvis kan deles i to, en subjektsdel og en predikatsdel. Hver av disse hoveddelene vil igjen ofte kunne deles i et hode (et overledd) og ett eller flere adledd (underordnede ledd) som er knyttet til hodet (hierarkisk struktur).
For eksempel er en relativsetning underordnet det substantivet som den står som adledd til («mannen som kom»).
Setningsledd er ord eller fraser (grupper av ord) som har en bestemt grammatisk funksjon i en setning, for eksempel subjekt, verbal, objekt, predikativ, adverbial.
Et setningsledd kan også dannes av en underordnet setning, en leddsetning.
Setningsanalyse går ut på å dele en setning opp i setningsledd og å bestemme oppbygningen av og funksjonen til disse.
Eksempel: Setningen «Ola så en sint okse» er en helsetning som består av et subjekt, Ola, et verbal, så, og et objekt, en sint okse. Det siste er en nomenfrase som består av ubestemt artikkel eller determinativ (en), et adjektiv (sint) og et substantiv (okse).
Kommentarer (2)
skrev Kaja Borthen
svarte Kristin Hagemann
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.