sabbat

Uttale
sˈabbat
Etymologi
av hebr., 'å avstå fra, hvile'

i jødisk tradisjon den siste av ukens dager, forbeholdt hvile og gudstjeneste. Overholdelsen er påbudt i 2 Mos 20,8–10 og 5 Mos 5,12–15 (4. bud i jødisk tradisjon) og er derfor jødedommens viktigste helligdag. Dagen skal minne om skapelsen, om utvandringen fra Egypt og om Sinai-pakten.

Sabbaten varer fra fredag ettermiddag til lørdag etter solnedgang. Mennesker og dyr skal avstå fra alt arbeide i denne tiden. Hviledagen innledes i hjemmet, ved at kvinnen tenner to lys og velsigner sabbaten; så holdes gudstjeneste i synagogen, og siden holdes et festlig måltid i hjemmet som innledes med kiddush. Under måltidet synges spesielle sabbatssanger. Lørdag holdes det sabbatsgudstjeneste i synagogen, der ukens Tora-avsnitt leses fra Tora-rullene. Overholdelse av den tradisjonelle sabbaten er i dag en viktig markør for jøders religiøse ståsted.