pontifex maximus

i oldtidens Roma lederen for et prestekollegium, pontifices, som førte overoppsyn med all gudsdyrkelse og det som hørte med, bl.a. kalendervesenet og festene; i den eldste tid 4–5 medlemmer, fra Sullas tid 15 eller flere. Pontifices ble rådspurt av senatet og embetsmennene i religiøse saker. Det var valgt for livstid fra Romas høyeste kretser. Av kollegiets årbøker (annales) med opptegnelse av de viktigste begivenheter, vokste byens eldste historieskrivning frem. Pontifex maximus ble, selv om han som alle romerske prester ikke var noen «geistlig», en slags yppersteprest. Fra år 12 f.Kr. var keiserne pontifex maximus, og den er nå pavens offisielle tittel (it. Sommo Pontefice).