medlem av det eldste romerske aristokrati, opprinnelig en godseieradel som var den ledende samfunnsklasse. Etter 504 f.Kr. fikk ingen nye familier slik status, og det ble deretter regnet med 17 slekter. I den tidlige republikken (509–367 f.Kr.) hadde patrisierne fortrinnsrett til høye embeter, men etter 445 fikk de lov til å gifte seg utenfor sine egne rekker, hvilket på sikt kom til å undergrave deres maktposisjon. Patrisierne mistet etter hvert sine privilegier, særlig på 300-tallet f.Kr., og gikk opp i den nye embetsadel, nobilitas.
patrisier
- Uttale
- patrˈisier
- Etymologi
- lat. patricius, av patri-