nordisk arkeologi, gren av arkeologien som legger hovedvekten på studiet av førreformatorisk tid i Norden og Nord-Europa for øvrig. Dette området kan imidlertid ikke sees isolert, men må studeres i relasjon til kulturutviklingen i resten av Europa, Asia og Nord-Afrika. Kildematerialet er hovedsakelig synlige fornminner, boplassfunn, gravfunn, skatte- og løsfunn og helleristninger samt resultat fra andre vitenskaper som palynologi, osteologi, geologi, stedsnavnforskning, runologi, numismatikk og historie. Av stor betydning er de nye naturvitenskapelige dateringsmetoder (se kronologi).