Livssyn, livsanskuelse, mer eller mindre sammenhengende og teoretisk begrunnet oppfatning av menneskelivets vilkår, funksjoner, oppgaver, mål og mening. Betegnelsen brukes noen ganger synonymt med moral. Begrepet brukes også om trossamfunn.

Det karakteristiske for et livssyn er at det inneholder oppfatninger både om hva menneskelivet er og hva det bør være. Som regel trekkes et skille mellom religiøse (for eksempel kristent) og ikke-religiøse livssyn. For et kristent livssyn er menneskets jordiske liv bare en del av menneskelivet. Dets opprinnelse ligger hos Gud, og dets endelige mål ligger i en forening med Gud i et liv etter døden. Det jordiske livs funksjon og mening blir derfor bestemt av dette. Det er likevel rom for betydelig uenighet om det kristne livssyns moralske konsekvenser.

Verdslige livssyn begrenser som regel menneskelivet til perioden mellom fødsel (eller fosterliv) og død. Men også her er det stor uenighet nettopp når det gjelder den moralske siden, noe som ikke minst gir seg uttrykk i ulike syn på våre etiske forpliktelser i livets begynnelses- og sluttfaser (abort, eutanasi). Også verdslige livssyn kan nemlig gi rom for svært varierende «metafysiske» innslag og prinsipper.

Motsatt finnes «naturvitenskapelige» livssyn som prinsipielt hevder at menneskene er underkastet naturlovene slik som ikke-menneskelige organismer er det. Men her er det uenighet om hvilke naturlover som gjelder og er spesifikke for mennesket. Selv om det i dag er utbredt enighet om at livssyn i sin helhet ikke kan utledes logisk av bare vitenskapelige fakta, er det klart at vitenskapelige innsikter om mennesket både påvirker og endrer våre livssyn. To typiske eksempler er den biologiske utviklingslæren som gav et nytt syn på mennesket som artsvesen, og dybdepsykologiske teorier (ikke minst psykoanalysen) som har påvirket våre oppfatninger av hva som er normale og moralsk akseptable atferdsmønstre.

På 1900-tallet fikk livssynsdebatten sitt tyngdepunkt forskjøvet inn i politikken, delvis som følge av innflytelsesrike politiske teorier (for eksempel marxisme og nazisme), delvis på grunn av samfunnsvitenskapenes nye betydning for politikk og forvaltning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg