skråstilt, håndskriftlignende trykkskrift der de enkelte bokstaver heller til høyre og til dels har en avvikende form i forhold til antikvabokstavene. Kursiv brukes i typografien sammen med antikva bl.a. til tekstfremhevelse, men også mer fritt for å skape bestemte effekter. Kursivskriften har utgangspunkt i en egen skriftform, canselleresca corsiva, som i renessansen var utviklet til bruk i pavens kanselli. Det var den venetianske boktrykker Aldus Manutius som gav sin stempelskjærer Francesco Griffo i oppdrag å skjære den første kursive trykkskrift for å bruke den i sine etter hvert så populære billigutgaver av gamle klassikere som ble spredt over hele Europa. Franskmannen Claude Garamond var den første som laget en kursiv som tilbehør til en antikva, og som dermed skapte en skriftfamilie med to skriftsorter med stilistisk slektskap.
Digitalteknologien har gjort det mulig å manipulere og «kursivere» bokstaver og skrift elektronisk, men skråstilte antikvaer er en dårlig erstatning for ekte kursivskrift. Groteskskriftenes (se grotesk) og egyptiennenes «kursiver» er slike skråstilte versjoner av den rette skriften og strengt tatt ikke ekte kursiver.