kuppel

Kuppel er en halvkuleformet hvelving, særlig brukt om tak.

Inntil begynnelsen av 1800-tallet ble kupler som regel utført i mur og da med vannrette skift av kileformet stein, etter samme prinsipp som buen. Senere er kupler blitt utført i jern, jernbetong og laminert tre. Til en murt kuppel, hvis fot for eksempel danner en innskrevet sirkel i forhold til rommets kvadratiske grunnflate, hører også de såkalte pendentiver, hvelvkapper i form av sfæriske triangler som stiger opp fra rommets hjørner til utfylling av de åpne partiene og overføring av kuppelens vekt til veggene.

De første kuplene av format ble bygd av romerne og utført som et system av radiære og horisontale ribber med tynnere deler i de mellomliggende kassetter, det hele forsterket ved sammenstøping med sement. Pantheons kuppel er et uovertruffet eksempel på denne teknikken med sitt spenn på 44 m. Fra renessansen av har man redusert kuppelkonstruksjonens sidetrykk ved å legge en ring av tømmer eller jern omkring foten. Kupler av jernbetong utføres nå som skall.

En annen kuppeltype er den geodesiske kuppel, basert på et romfagverk av standardiserte enheter, for eksempel korte stål- eller aluminiumsstaver. Dette gir mulighet for å overdekke store arealer med en konstruksjon av lav vekt.

En tidlig form for kuppelkonstruksjon er falsk kuppel.

Kuppel har vært benyttet som arkitektursymbol for himmel.