Kringkasting er å sende ut lyd eller bilde til publikum trådløst eller med kabelanlegg, ment eller egnet til å mottas direkte av allmennheten.

Faktaboks

Også kjent som
engelsk broadcasting

Allmennkringkasting er et mediepolitisk begrep som er en norsk oversettelse av engelske public service broadcasting. Det innebærer at kringkastingsmediene styres ut fra et ideal om at kringkasting er et offentlig gode, en felles informasjonsressurs på linje med offentlige tjenester som veinett og vann. Som et offentlig gode skal allmennkringkasting ivareta alle samfunnsgruppers interesser, og skape en nasjonal fellesarena.

Historikk

Ved tradisjonell kringkasting blir lyd og bilder omformet til elektriske signaler ved hjelp av mikrofon eller kamerarør. Disse signalene preges så inn, moduleres (se modulasjon), på elektromagnetiske bølger som stråles ut fra sendernes antennesystemer. Bølgene brer seg med lysets hastighet over store avstander og frembringer strømmer i antennen hos mottakeren. Disse strømmene mates inn i mottakerapparater for radio og fjernsyn, og ved en demodulasjonsprosess gjenvinnes de opprinnelige signalene og reproduseres i høyttalere eller på billedskjerm.

Utviklingen frem mot dagens kringkastingssystemer startet ved at den britiske fysikeren James Clerk Maxwell i 1865 teoretisk påviste at elektromagnetiske bølger opptrer på samme måte som lysbølger, og at de brer seg med en hastighet på 300 000 km/s. Den tyske fysikeren Heinrich Hertz greide i 1888 å frembringe slike bølger, og italieneren Guglielmo Marconi tok i bruk trådløs telegrafi ved å sende bølgene i pulser. Oppfinnelsen av elektronrøret i 1907 gjorde det mulig å generere rene sinusformede bølger som kunne moduleres med tale og musikksignaler, slik at kringkasting av slike signaler ble mulig.

British Broadcasting Corporation (BBC) er den eldste allmennkringkasteren i verden, og har vært et forbilde for allmennkringkastere i mange land, ikke minst i Norden, Sentral-Europa og Australia.

Radio

Regulære kringkastingsstasjoner ble opprettet i de fleste større land 1920–1924. I Norge begynte private selskaper sendinger i Oslo i 1925, Bergen og Tromsø i 1926, Ålesund i 1927.

20. januar 1933 bestemte Stortinget at all kringkastingsvirksomhet skulle drives av det offentlige, og etter at staten hadde kjøpt opp de private stasjonene, ble Norsk rikskringkasting, NRK, opprettet samme år. NRK hadde enerett på kringkastingsvirksomhet frem til 1981, da det ble åpnet for forsøk med nærradiosendinger.

For radiosendinger var amplitudemodulasjon, AM, lenge det enerådende modulasjonssystem. Slike sendinger går på lang-, mellom- og kortbølge i frekvensbåndet 150 kHz–30 MHz. Senere har frekvensmodulerte systemer,FM, i meterbølgebåndet (87,5–108 MHz) i stor grad tatt over. FM-systemer gir bedre lydgjengivelse enn AM-kringkasting og har muliggjort overføring av stereofonisk lyd. AM-kringkasting på mellom- og kortbølge har lengre rekkevidde, og kraftige AM-sendere (1200 kW) gjør det mulig å nå frem til fjerne deler av jordkloden.

I dag brukes digitale systemer for lydkringkasting (Digital Audio Broadcasting, DAB). Grunnet effektiv koding vil frekvensbåndene bli bedre utnyttet, slik at det blir plass til flere radiokanaler innenfor et gitt frekvensbånd. Se også radio.

TV

I 1930-årene var det i en del land forsøksvirksomhet med fjernsynssendinger, men først etter andre verdenskrig kom regulære sendinger i gang. I Norge startet NRK regulære fjernsynssendinger i 1960.

De første standarder for fjernsynssendinger ble utarbeidet for svart-hvitt-fjernsyn. Samtidig ble det arbeidet med å utvikle fargefjernsyn. Det ble satt som krav at fargefjernsynssignalet ikke skulle kreve større frekvensplass (båndbredde) enn svart-hvitt, og at det kunne tas imot på en svart-hvitt-mottaker som et svart-hvitt-bilde. Tre ulike fargefjernsynssystemer ble tatt i bruk: NTSC i USA og Japan, SECAM i Frankrike og Sovjetunionen og PAL i Vest-Europa for øvrig. Satellittkanaler brukte gjerne PAL eller en variant av MAC-systemet, som kunne overføre fjernsyn og flere lyd- og datatjenester samtidig. Se også fjernsyn.

Regulære fargefjernsynssendinger kom i gang fra slutten av 1950-årene. NRK startet med fargefjernsynssendinger i 1972. I 1991 ble TV2 gitt konsesjon til riksdekkende kringkasting av fjernsyn og startet opp med sendinger i 1992. Fra 1980-årene har det blitt opprettet en rekke kabel-TV-selskaper for distribusjon av norsk- og utenlandskproduserte fjernsynsprogrammer.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Halse, Ketil Jarl & Helge Østbye: Norsk kringkastingshistorie, 2003

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg