FM, frekvensmodulasjon, en modulasjonsmetode hvor signalet som skal overføres styrer frekvensen til bærebølgen. En sentral parameter ved frekvensmodulasjon er deviasjonen β, frekvensutsvinget i forhold til frekvensen for det modulerende signal, definert når det modulerende signal er en sinusbølge.

Ved lav deviasjon, β < 1, har den modulerte bærebølgen et spektrum med to sidebånd, som ved amplitudemodulasjon, og med en båndbredde tilnærmet gitt av 2 ganger båndbredden for det modulerende signalet. Hvert sidebånd innholder hele informasjonen, men det ene sidebåndet har 180 grader faseforskjell i forhold til hva det ville ha vært ved amplitudemodulasjon. Det er nødvendig for at FM-signalet skal ha konstant amplitude.

Når deviasjonen β øker >1 til båndbredden for det modulerte signalet øke. Carsons regel sier at båndbredden for et frekvensmodulert signal, Bc, er gitt av

Bc = 2 (fm + fdev) = 2 fm (1 + β)

Den viktigste fordelen med FM er at kvaliteten for det overførte signalet kan forbedres ved å øke deviasjonen, og dermed båndbreddeforbruket. Ved FM-kringkasting brukes en kanalavstand på 100kHz, som er betydelig mer enn de 9 kHz som ble brukt ved AM-kringkasting.

Dessuten har signalet den egenskapen at envelopen er konstant, og det blir dermed mer robust i kanaler med ulineariteter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.