FM, frekvensmodulasjon, en modulasjonsmetode hvor signalet som skal overføres styrer frekvensen til bærebølgen. En sentral parameter ved frekvensmodulasjon er deviasjonen β, frekvensutsvinget i forhold til frekvensen for det modulerende signal, definert når det modulerende signal er en sinusbølge.

Ved lav deviasjon, β < 1, har den modulerte bærebølgen et spektrum med to sidebånd, som ved amplitudemodulasjon, og med en båndbredde tilnærmet gitt av 2 ganger båndbredden for det modulerende signalet. Hvert sidebånd innholder hele informasjonen, men det ene sidebåndet har 180 grader faseforskjell i forhold til hva det ville ha vært ved amplitudemodulasjon. Det er nødvendig for at FM-signalet skal ha konstant amplitude.

Når deviasjonen β øker >1 til båndbredden for det modulerte signalet øke. Carsons regel sier at båndbredden for et frekvensmodulert signal, Bc, er gitt av

Bc = 2 (fm + fdev) = 2 fm (1 + β)

Den viktigste fordelen med FM er at kvaliteten for det overførte signalet kan forbedres ved å øke deviasjonen, og dermed båndbreddeforbruket. Ved FM-kringkasting brukes en kanalavstand på 100kHz, som er betydelig mer enn de 9 kHz som ble brukt ved AM-kringkasting.

Dessuten har signalet den egenskapen at envelopen er konstant, og det blir dermed mer robust i kanaler med ulineariteter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.