kriging

Kriging er en metode for romlig interpolasjon av geografiske data der verdier i et rutenett estimeres på grunnlag av verdier for et begrenset antall målepunkter.

Navnet kriging har sin opprinnelse fra Sør-Afrika og Daniel Gerhardus Krige. Krige var en mineingeniør som for sin mastergrad målte grad av gullforekomster i enkelte borehull og avstanden mellom disse. Den franske matematiker og geolog Georges Matheron, som er kjent som grunnleggeren av geostatistikk, tok opp arbeidet til Krige og formaliserte dette slik at dette er tilgjengelig i standard GIS-programvare i dag.

Resultatet av kriging, som for andre romlige interpolasjonsmetoder, er et felt eller en statistisk overflate. Tilsvarende som en regresjonslinje representerer en trend for målepunkter i et spredningsdiagram kan en statistisk overflate representere en trendoverflate (se figur 1).

Kriging kombinerer statistiske og matematiske metoder for interpolasjon. Sammenlignet med andre romlige interpolasjonsmetoder er kriging en mer sofistikert metode fordi den utnytter de unike egenskapene ved et datasett. En av egenskapene som benyttes er avstandene mellom alle mulige par av målepunkter (se figur 2). Interpolert (estimert) verdi beregnes som et vektet gjennomsnitt av verdiene i omkringliggende målepunkter. Vektene varierer med avstanden slik at nære måleverdier vektes mer enn måleverdier som er langt unna hverandre. Nærliggende måleverdier har vanligvis sterkere korrelasjon enn fjerntliggende måleverdier – noe som ofte benevnes med 'geografiens første lov' etter Waldo Tobler.

Romlige interpolasjonsmetoder beskrives gjerne som deterministisk eller stokastisk. I kriging antar en at den geografiske variasjonen av en z-verdi (som for eksempel temperatur) verken er fullstendig tilfeldig (stokastisk) eller deterministisk. I stedet antas det at overflaten kan beskrives ved hjelp av en deterministisk og to stokastiske komponenter:

1. overflatens drift eller struktur som representerer en trend (som i figur 1)
2. overflatens tilfeldige, men romlig autokorrelerte (avstandsavhengige) svingninger i z-verdier
3. overflatens tilfeldige støy