betegnelse opprinnelig brukt på 1500-tallet om personer av spansk avstamning på de karibiske øyene. Senere er betegnelsen utvidet til å omfatte etterkommere av spaniere, portugisere og franskmenn både i Karibia og på de amerikanske kontinentene. I dagens Latin-Amerika brukes kreol-begrepet på forskjellige måter. En grunnbetydning synes å være en ikke-indiansk og ikke-europeisk folketype og livsstil. Bl.a. bruker den svarte befolkningen på østkysten av Nicaragua betegnelsen creole om seg selv. Etterkommere av frigitte amerikanske slaver som slo seg ned i Sierra Leone og Liberia, kaller seg også kreoler. Den samme kategorien «etnisk» gruppe finnes dessuten på Mauritius. I USA er det særlig de fransktalende cajuns i Louisiana som forbindes med kreol, og derfra kommer betegnelsene kreolmusikk og kreolmat.
Forestillingen om noe «blandet» som hefter ved begrepet kreol, har i antropologisk språkbruk gitt det en ny anvendelse som en generell kategori i analysen av sosiale og «etniske» nydannelser som følger med den globale «modernisering». Uttrykket kreolisering ble visstnok brukt første gang av Ulf Hannerz, og er senere utdypet av bl.a. Thomas Hylland Eriksen.