(av iatro-), medisinsk retning omkring 1600-tallet der man prøvde å forklare kroppens funksjon som kjemiske prosesser. Franciscus de le Boë Sylvius (1614–72), professor i Leiden, grunnla denne skolen, som fikk stor betydning. Tidligere hadde Paracelsus (1493–1541) og Jean Baptiste van Helmont (1577–1644) vært opptatt av tilsvarende tanker.
iatrokjemi
- Uttale
- iatrokjemˈi