husstandsfellesskapsloven

Loven gjør det mulig å overta en felles bolig med innbo som et annet husstandsmedlem eier. Loven gir rett til å overta bolig og innbo både når opphøret er et resultat av at et husstandsmedlem dør og når opphøret følger av at personene i husstanden flytter fra hverandre. Ved død kreves «særlige grunner» for å overta bolig og innbo og ved opphør i levende live kreves «sterke grunner». Det betyr at det skal mer til for å overta bolig og innbo der partene fortsatt lever. Retten til å overta innebærer i praksis en forkjøpsrett til markedspris. Den som vil overta, må derfor betale markedspris til den som eier bolig og innbo. Om boligen er i sameie, gir loven rett til å overta den andres andel. Om eieren er død, skal vederlaget tilfalle dødsboet.

Ifølge loven skal inngåtte avtaler tas i betraktning, men en domstol er ikke bundet av avtaler som er inngått på forhånd, dvs. før husstandsfellesskapet er opphørt.

Loven er basert på forslagene utarbeidet i NOU 1988: 12 Husstandsfellesskap og Ot.prp. nr. 52 (1990 – 1991) Om lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører. Det var fremveksten av de moderne samboerskapene på 1970-taller og fremover som var den reelle drivkraften for lovgivningen.

Loven ble endret i 2021 blant annet som følge av opphevelsen av skifteloven fra 1930. Skiftelovens prosessbestemmelser finner vi nå dels i husstandsfellesskapsloven, dels i ekteskapsloven og dels i arveloven av 2019.

• arverett

• Lovdata: husstandsfellesskapsloven