avsetninger og fenomener som direkte eller indirekte skyldes breer, både nåværende og særlig siste istids store ismasser. Glasiale dannelser deles inn i morener, glasifluviale eller breelvdannelser, samt glasilakustrine eller bresjø-og glasimarine (eller ishavs-) sedimenter.
Morener
Landskapsformer og avsetninger som skapt i forbindelse med breers bevegelse og nedsmelting (se morene).
Glasifluviale (eller breelv-) dannelser
Landskapsformer og avsetninger skapt av smeltevannselver fra breene. Vanlige eksempler er jettegryter på steder der det nå ikke renner elver, tørre elveløp på grusterrasser, samt avleiringer av stein, grus og sand avsatt av smeltevannselver, glasifluviale sedimenter. I Norge ble det avsatt store sand- og grusmasser foran brekanten under isens tilbaketrekning etter istiden, og de danner nå vide, flate moer, som f.eks. Eggemoen på Ringerike og sandmoene på Romerike. Enda større grus- og sandmasser dannet på samme måte finnes i Nord-Tyskland og Danmark.
Glasilakustrine (eller bresjø-) sedimenter
Sedimenter avsatt i en bresjø. Typisk er varvig leire (se varv).
Glasimarine (eller ishavs-) sedimenter
Sedimenter avsatt i saltvann i nærheten av en bre, f.eks. glasialleire.
Til glasiale dannelser kan man også regne fjorder, U-daler, hengedaler, botner, rundsva, grytehull (dødisgroper), isskuring (skuringsstriper) og flyttblokker.