Magdalenefjorden

Kart over Magdalenefjorden på nordvest Spitsbergen.
Av /Norsk polarinstitutt.
Lisens: CC BY 2.0

Magdalenefjorden er en fjord i Albert I LandSvalbard. Fjorden er en åtte kilometer lang og opptil fem kilometer bred åpen fjord på 79° 30ʹ nær nordvest-hjørnet av Spitsbergen. Fjorden er omgitt av breer og ville fjell på 600–700 meter over havet, og har vært et kjent og godt besøkt turistmål siden tidlig på 1800-tallet.

Faktaboks

uttale:
magdalˈenefjorden

De spisse fjellene i området ga opphavet til Spitsbergen-navnet: Navnet Spitsenberg er kjent fra et nederlandsk kart av Hessel Gerritsz fra 1612. Fjordens nåværende navn er kjent fra 1764 (B. de la Madelaine) og viser til den bibelske Maria Magdalena.

Magdalenefjorden ligger i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark.

Fotografier som historiske kilder

Magdalenefjorden med de spisse fjellene og mange isbreene som omkranser fjorden.
Magdalenefjorden

De hyppige besøkene gjennom årene av forskere og turister til fjorden som er kjent som «Svalbards vakreste», har resultert i en mengde tegninger og fotografier av landskapet. I og med at disse så godt som alltid viser en eller flere av isbreene, er dette materialet blitt en illustrert tidslinje over breenes former og endringer. Det er nå særlig lett å se hvor mye brefrontene har trukket seg tilbake fra sine tidligere utstrekninger.

Hvalfangernes gravplass

Magdalenefjorden sett fra luften. Gravneset midt på bildet.

Magdalenefjorden

På sørsiden av fjorden ligger Gravneset, med Gravnesodden ytterst. Innenfor neset ligger Trinityhamna, som var en av de tidligste engelske hvalfangststasjonene i begynnelsen av 1600-tallet. Sandstranden her er det letteste stedet å gå i land på, og fire spekkovnfundamenter på stranden er blitt tråkket på og slitt av de mange besøkende.

En tydelig sti leder nå fra stranden og ut på vestsiden av Gravneset, hvor det er en fin utsikt mot Gullybreen.

Som kontrast til det vakre landskapet blir turister også opptatt av at Gravnesodden er en av de store gravplassene nordvest på Svalbard etter hvalfangere fra 1600- og 1700-tallet. Det finnes om lag 130 graver fra en periode på nesten 200 år. Selv lenge etter at landstasjonen var nedlagt, kom hvalfangerne dit for å begrave de døde i jorden heller enn i havet.

Stor slitasje og store skader på kulturminnene

Gravnesodden i Magdalenefjorden i 1979 hvor stidannelse og uvedkommende skilt kan ses blant gravene.
Gravnesodden

Dessverre har turisttrafikken gjennom årene gjort stor skade på gravplassen som på spekkovnene. Det er nevnt i en skildring fra 1838 (Léonie d’Aunet) at isbjørner og rever hadde gravd frem noen lik og bein som lå strødd omkring. Senere ble det på mote å legge igjen skipsnavn på stranden i form av hvitmalte stein. Etter hvert kom det stier på kryss og tvers mellom gravene, og i 1979 var kunne det ses grillplasser laget av røysene over enkelte grav og med rester av brente kistebord, små «artige» skilt på tysk som pekte mot en isbrefront med beskjed om «damedusj» den veien, søppel røyset ned i gravene og mange åpne graver. Situasjonen var så ille at det ledet til at gravplassen og spekkovnene ble gjerdet inn i 2002, noe som er et enestående tiltak for kulturminnebeskyttelse på Svalbard. Sysselmannen har også satt opp en hytte i nærheten som brukes av feltinspektører under turistsesongen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • The Place Names of Svalbard, Rapportserie nr. 122, Norsk Polarinstitutt 2003

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg