gallikanske kirke

Gallikanske kirke er navnet på den katolske kirke i Frankrike brukt av dem som har villet hevde en fransk nasjonalkirke, relativt uavhengig av Roma, det vil si gallikanisme, i motsetning til ultramontanisme, som hevder pavens overherredømme.

• Les mer: episkopalisme

Den gallikanske kirke har tradisjoner tilbake til Pipin og Karl den store. Den pragmatiske sanksjon, utstedt i Bourges i 1438 av den franske geistlighet, forsvarte den franske kirkes rett til å forvalte sine eiendommer uavhengig av pavestolen. Den ble opphevet av konkordatet i Bologna i 1516, som gav den franske kongen rett til å utnevne biskoper og andre høye kirkelige embetsmenn. Ludvig 14 lot i 1682 avholde et kirkemøte i Paris som vedtok fire artikler, kjent som de fire gallikanske artikler, formulert av biskop Jacques Bénigne Bossuet:

1. Pavens myndighet gjelder bare i åndelige spørsmål.
2. Et alminnelig kirkemøte står over paven.
3. Pavens makt i Frankrike er innskrenket ved den franske kirkes gamle rettigheter.
4. Pavens dom i lærespørsmål er bare gyldig hvis den godkjennes av den alminnelige kirke.

På 1800- og 1900-tallet ble ultramontanismen herskende i Frankrike, særlig på grunn av statsmaktens antiklerikale holdning.