uttrykk i Det nye testamente, betegner de ugudeliges endelige skjebne (Matt 7,13; Fil 3,19; Hebr 10,39; 2 Pet 3,7 o.a.). Fortapelsen forstås på ulike måter: som undergang, tilintetgjørelse, eller en varig pine. Hovedsaken er at fortapelse betegner Guds straff og dom, som innebærer evig atskillelse fra Gud med tap av alt ekte liv.
Samtidig brukes fortapelse om menneskehetens tilstand i dens motsetning til Gud: uvitenhet om Guds vilje, fangenskap under synd, sykdom og nød (Luk 15; Luk 19,10; Matt 15,25; Joh 10,1 ff.). Kristus kom for å frelse menneskene fra fortapelse (Joh 3,16).