Gjennomgående har forskningsrådene vært kjennetegnet av at de lar fagorienterte eller sektorspesifikke komiteer bestående av forskere – og i mange tilfeller også av forskningens brukere – ta avgjørelsene om tildeling av støtte. Forskningsrådenes finansiering er gjennomgående mer formålsspesifisert enn den generelle basisfinansieringen av universiteter og forskningsinstitutter. Vanligvis vil forskningsrådene fordele sin støtte til ulike programmer innen forskningsfelt der myndighetene mener det er behov for særskilt innsats.
Noen av forskningsrådene har en dobbeltfunksjon ved at de både er statlige forskningsfinansierende organer samt utfører forskning selv gjennom egne institutter. Dette gjelder blant annet USAs medisinske forskningsråd, National Institutes of Health (NIH), der rundt ti prosent av midlene går til forskning ved egne institutter, som for eksempel National Cancer Institute (NCI).
Slik sett er det en glidende overgang fra forskningsråd med forskningsutførende funksjoner til offentlig finansierte selskaper som fordeler sine midler på et stort antall forskningsinstitutter. Et eksempel på sistnevnte er det tyske instituttselskapet for grunnforskningsinstitutter – Max-Planck-Gesellschaft (MPG) – som også er medlem av den europeiske fellesorganisasjonen for forskningsråd i Europa – Science Europe. Et annet eksempel er det tyske instituttselskapet for anvendt og industrirettet forskning – Fraunhofer-Gesellschaft.
På den bakgrunn kan det diskuteres hva som var verdens første forskningsrådslignende organ. Max-Planck-Gesellschafts forløper – Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft – ble eksempelvis stiftet i 1911. Imidlertid regnes opprettelsen av Department of Scientific and Industrial Research (DSIR) i England i 1915/1916 som det første forskningsrådet. I 1920 opprettet tyske riksmyndigheter Notgemeinschaft. Dette organet ble reetablert som Deutsche Forschungsgemeinschaft (DFG) av vesttyske styresmakter i 1949. I 1939 så det franske nasjonale senter for vitenskapelig forskning – Centre national de la recherche scientifique (CNRS) – dagens lys.
I USA ble det medisinske forskningsrådet National Institutes of Health (NIH), opprettet i 1948, men har røtter tilbake til 1930. NIH regnes som verdens største forskningsråd målt i budsjetter. I 1950 fikk USA sitt generelle akademisk-orienterte forskningsråd – National Science Foundation (NSF).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.