Crwth (engelsk: crowd eller rote) var opprinnelig et klimpreinstrument, som kan ha vært brukt allerede i romertiden. Da buen kom til Europa fra de islamske kulturområdene omkring år 1000, ble instrumentet, i likhet med mange andre europeiske strengeinstrumenter, omformet til et strykeinstrument. I siste halvdel av 1300-tallet fikk crwth tilført et gripebrett bak strengene.
Instrumentet hadde opprinnelig fire strenger ordnet i to par, men fikk omkring 1500 tilført to ekstra strenger, begge plassert ved siden av gripebrettet. En av hovedstrengene ble benyttet til å spille melodien, mens de øvrige strengene fungerte som bordunstrenger. Strengene som løp fritt ved siden av gripebrettet ble enten strøket eller knipset (klimpret) med tommelen på buehånden. En av føttene til stolen ble ført inn i instrumentkroppen (korpus) gjennom et lydhull, slik at strengenes vibrasjoner ble overført til bunnen av instrumentet.
Crwth er en nær slektning av de nordiske strykelyrene som tidligere var utbredt i både Norge, Sverige (stråkharpa) og Finland (jouhikko, jouhikantele), samt i Estland (talharpa). Flere instrumentbyggere har laget rekonstruksjoner av crwth, og det finnes i dag en håndfull walisiske musikere som trakterer instrumentet, både som soloinstrument og i folkemusikkgrupper som Fernhill og Pigyn Clust.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.