Seks personer søker en forfatter

Seks personer søker en forfatter er et skuespill skrevet av den italienske forfatteren Luigi Pirandello, nobelprisvinner i litteratur, i 1921. Stykket handler om en familie på seks som vil ha en teaterdirektør til å sette opp et stykke om faren og datterens incestuøse forhold og foreldrenes skilsmisse. Med skarp psykologisk innsikt behandler Piranedello i dette stykket kontroversielle temaer som forholdet mellom dikt og virkelighet, mellom liv og form. Det brøt ut slagsmål mellom publikum og skuespillere da stykket hadde premieren på Teatro Valle i Roma den 9. mai 1921.

Seks personer søker en forfatter ble for første gang satt opp på Nationaltheatret den 25. mars 1926 med regi av Johanne Dybwad. Til forfatterens 100-årsjubileum i 1967 ble det utarbeidet en ny norsk oversettelse av Carl Frederik Engelstad. Stykket hadde premiere den 1. april 1967 på Nationaltheatret med regi av Ingmar Bergman. I 1992 satte Fjernsynsteateret opp Pål Løkkebergs versjon av stykket. Teaterstykket er senere blitt satt opp ved Den Nationale Scene i Bergen i regi av Bentein Baardson, og ved Nationaltheatret i regi av Runar Hodne og Liv Heløe, i 2007. Siste nevnte ble oversatt av Tommy Watz.