amerikansk filmregissør og skuespiller. Som bråmodent talent skapte han 1937 forsøksscenen Mercury Theatre i New York i samarbeid med John Houseman, og fikk stor oppmerksomhet med samtidsorienterte klassikeroppsetninger. Hans svært realistiske hørespillversjon av H. G. Wells' fortelling The War of the Worlds skapte 1938 panikk blant radiolyttere. Han filmdebuterte som manusforfatter, regissør og skuespiller med Citizen Kane (1941), som skildret livet til en amerikansk millionær og aviskonge med W. R. Hearst som modell. Med sin uvanlige fortellerform og oppfinnsomme bruk av en rekke forskjellige virkemidler skapte Welles et mesterverk allerede med sin debutfilm, og den har siden alltid hatt en spesiell plass i filmhistorien. Filmen ble imidlertid ingen kommersiell suksess. Filmselskapet RKO grep inn i Welles' neste film, The Magnificent Ambersons (Familien Amberson, 1942) og klippet bort én time; like fullt er Welles' mesterskap synlig også her. Med thrilleren The Lady from Shanghai (Lady fra Shanghai, 1947) laget han en bisarr, men tidvis svært inspirert film noir med sin daværende hustru Rita Hayworth i hovedrollen. Welles hadde ønsket å filmatisere Shakespeare, men hans dystre og tåkeomsvøpte versjon av Macbeth (1948; også tittelrollen), laget for B-filmselskapet Republic, ble en kommersiell fiasko.
Welles forlot Hollywood, og resten av hans liv kom til å bestå av rastløse vandringer i Europa, særlig Spania. Othello (1952; også tittelrollen) ble en teknisk upolert, men fengslende versjon av Shakespeares stykke. Hjemme i USA laget han Touch of Evil (1958), en underholdende og virkningsfull kriminalthriller i en eksperimentell stil. Etter Kafka-filmatiseringen The Trial (Prosessen, 1962) kom den lyriske og vitale Shakespeare-filmatiseringen Chimes at Midnight (1966), med ham selv i hovedrollen som Falstaff. For fjernsyn laget han en vellykket Karen Blixen-filmatisering, Une histoire immortelle (Den udødelige historien, 1968), med Jeanne Moreau. I tillegg til å spille hovedroller i de fleste av sine egne filmer arbeidet Welles med suksess som skuespiller for andre regissører, bl.a. i Jane Eyre (1943), The Third Man (1949) og Moby Dick (1956).
Welles var en av filmens store begavelser, men flere av filmene er preget av at han ikke fant seg til rette i den amerikanske filmindustrien. Hans egen rastløse natur hindret også en tilfredsstillende ferdiggjøring av flere prosjekter. Han ble 1971 tildelt en spesiell Oscar-pris. Han er gravlagt i Ronda i Spania.