Livsfrisen er Edvard Munchs betegnelse for en serie av bilder som skulle «skildre det moderne sjeleliv», og som han betraktet som sitt hovedverk ved siden av Auladekorasjonene. Livsfrisen står med sine ikoniske og eksistensielle bilder fra menneskets sjelelige liv i tydelig motsetning til realismen, som hadde en dominerende posisjon i norsk og europeisk kunst i 1880-årene. Ambisjonen om å nå inn til de kreftene som befinner seg under verdens synlige overflate, knytter Livsfrisens bilder til symbolismen.
Skrik fra 1893 er regnet som Munchs ekspresjonistiske gjennombruddsverk.
Madonna fra 1893-1894 er et av Munchs mest kjente og av mange betraktet som et av hans fineste verker.
Livsfrisens temaer
Første gang Munch stilte ut samlet mange av de bildene som er blitt kjent som Livsfrisen, var i forbindelse med Sezession-utstillingen i Berlin i 1902. Der presenterte han 22 bilder på fire vegger under tittelen Fremstilling av en rekke livs-bilder. Serien var delt i fire grupper:
- Kjærlighetens kime
- Kjærligheten som blomstrer og forgår
- Livsangst
- Død
Titlene viser de tre temaene som preger livsfrisen: kjærlighet, angst og død.
Ideen til en slik serie kom langt tidligere, og Munch hevdet selv i det lille heftet «Livs-frisen» fra 1918 at utgangspunktet til Livsfrisen er å finne i litterære utkast og tegninger han laget mot slutten av 1880-årene. Det gjelder da særlig det som blir kalt Munchs «kunstneriske manifest», St. Cloud-manifestet, som Munch selv har datert til St. Cloud 1889. Her kom Munch med følgende programerklæring:
«Der skal ikke længere males interieurer og folk som læser og kvinner som strikker. / Det skal være levende mennesker der puster og føler og lider og elsker – / Jeg skal male en række slike bilder / Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten af som i en kirke.»
Sitatet knytter Munch til symbolismen. Den trivielle hverdagen er ikke lenger interessant («folk som læser og kvinner som strikker»). I stedet skal kunsten ta menneskelivets store temaer opp til behandling.
Kjærlighetsserien
Første gang han stilte ut sine bilder i en tematisk billedfrise, var i Berlin i desember 1893, da han viste seks bilder under vignetten Studie til en serie: Kjærligheten. Her presenterte han bildene
- Sommernattsdrøm – i dag også kjent som Stemmen
- Kyss
- Madonna
- Kjærlighet og smerte – i dag bedre kjent som Vampyr
- Sjalusi – senere kalt Melankoli
- Fortvilelse – i dag kjent som Skrik
Serien viste kjærlighetens oppvåkning, dens konsolidering i kysset og dens oppløsning gjennom sjalusien, som endte i fortvilelse.
Neste gang Munch stilte ut kjærlighetsserien, var i Stockholm i 1894. Da hadde serien blitt utvidet til 15 bilder. Året etter ble serien stilt ut både i Berlin og i Kristiania (Oslo). Serien var utvidet med bilder som
- Stjernenatt (1893)
- Angst (1893–1894)
- Aften på Karl Johan (1894)
- Metabolisme (1894–1895)
-
-
Metabilisme fra 1898–1899 kan ses som en parafrase over Adam og Eva i skapelsen. -
Vampyr ble til i 1893 i Berlin. Motivet, som først ble kalt Kjærlighet og smerte, regnes som et av høydepunktene i Munchs kunstnerskap. Vampyr finnes i flere utgaver – både som malerier, tegninger og trykk. Denne er fra 1895. -
Under tittelen Studie til en serie: Kjærligheten presenterte Munch bilder som Kyss, Madonna, Melankoli, Vampyr, Angst og To mennesker. Kyss er fra 1897. -
Aften på Karl Johan fra 1892 er et symbolistisk verk der de som er avbildet viser sorg og angst. -
Stemmen, først kalt Sommernatt, finnes i flere versjoner. Denne er fra 1896. Motivet var en del av kjærlighetsserien i Livsfrisen. -
Melankoli fra 1892 ble utstilt i Verein Berliner-Künstler. Utstillingen ble en stor skandale og måtte lukkes en uke etter åpningen.
Dødstematikken
Da frisen var stilt ut i Berlin i 1902, hadde dødstematikken kommet til. Nå var et tidlig motiv som Det syke barn (1885–1886) inkludert i frisen, sammen med Ved dødssengen (1895) og Døden i sykeværelset (1893). I årene framover endret Munch stadig på hvilke bilder som han knyttet til Livsfrisen, og dødstematikken skulle bli stadig mer framtredende. Dette gjør også at Livsfrisen har blitt oppfattet like mye som en dødsfrise som en hyllest til livet.
-
-
Det syke barn tolkes gjerne som et minnebilde, hvor Munch har fremstilt minnet om sin søster Sophies død. Hun døde av tuberkulose i 1877. Bildet regnes som hans brudd med naturalismen. -
Døden i sykeværelset knytter seg til Munchs erindring om søsteren Sophies død i 1877, og inngår i Livsfrisen. Det finnes i flere versjoner, denne fra 1893.
Dekorativ billedfrise
Kvinnen i tre stadier fra 1894 er kalt en slags sammenfatning av Munchs ambivalente syn på kvinnen. Ibsen var opptatt av bildet, og Munch mente Ibsen var inspirert av det da han skrev om de tre kvinnene i Når vi døde vågner.
Munch ønsket lenge å få installert Livsfrisen som en permanent dekorativ billedfrise i flere tilpassede rom. Men da ideen lot til å være vanskelig å realisere, lot Munch flere bilder fra serien bli solgt ut enkeltvis. Det gjorde også at Munch malte opp nye versjoner av serien når han skulle stille den ut igjen senere. Da Munch stilte ut Livsfrisen hos Blomqvist kunsthandel i Oslo i 1918, hadde han laget nye versjoner av flere av sine kjente motiver, deriblant Skrik og Aske.
Livsfrisens bilder er ikke ensartede, verken i størrelse eller malerisk behandling. Munch kommenterte selv at det uensartede ved bildene var seriens styrke, og at det gjorde at den minnet om en symfoni. Likevel er det noen likheter som binder mange av bildene i frisen sammen, som sommernattstemningen, den vannrette kystlinjen og de loddrette trestammene. Flere av disse bildene ble til om somrene i Åsgårdstrand.
Blant Livsfrisens bilder er:
- Stemmen (eller Sommernatt)
- Kyss
- Madonna
- Aske
- Vampyr
- Livets dans
- To mennesker (eller De ensomme)
- Sjalusi
- Kvinnen i tre stadier
- Aften (eller Melankoli, også kalt Den gule båten)
- Angst
- Aften på Karl Johan
- Skrik
- Ved dødssengen
- Døden i sykeværelset
- Det syke barn
- Likvognen på Leipziger Platz
- Metabolisme
Mange av motivene forekommer i flere variasjoner, de fleste også i grafikk.
-
Munch malte 11 versjoner av dette motivet. Denne versjonen av Sjalusi er fra 1907. -
Symbolistene hevdet at kunstens fremste mål var å uttrykke ideene og forestillingene bak den synlige verden. Angst er et slikt symbolistisk idémaleri fra 1894 -
To mennesker har undertittelen De ensomme. Dette er en versjon fra 1905 av et motiv fra 1894 som inngikk i serien Kjærligheten. -
«Jeg følte vår kjærlighet ligge på jorden som en askehop», skrev Munch på en litografisk versjon av motivet. Det er en pessimistisk fremstilling av kjærligheten. -
Livets dans fra 1899-1900 er et av de symbolistiske bildene i Livsfrisen. Bildet forteller en historie om kvinnens ulike stadier i livet, den unge i hvitt, den dansende i rødt og den eldre, bleke i sort til høyre.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Eggum, Arne: Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk, 1990, isbn 82-7201-164-6
- Grøgaard, Stian: Edvard Munch. Et utsatt liv. Oslo og Trondheim: Akademika forlag, 2013. Kap. II: "Livsfrisen. Ikonografi og manér". isbn 978-82-321-0253-2
- Lerheim, Karen & Gunnar Sørensen, red.: Edvard Munchs livsfrise : en rekonstruksjon av utstillingen hos Blomqvist 1918, 2002, isbn 82-90128-42-8
- MM N 63, Munchmuseet. Datert 1929. Notat.
- MM N 46, Munchmuseet. Datert 1930–1934. Notat.
_(1905).jpg#/media/File:Edvard_Munch_-_Two_Human_Beings_(The_Lonely_Ones)_(1905).jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.