norsk lyriker og psykolog; bror av Gunnar Torvund. Han debuterte 1977 med Hendene i byen og har senere utgitt en rekke diktsamlinger i et konkret billedspråk og med preg av bred kunnskap om ulike typer poesi. Av samlingene kan nevnes Taxameter og puls (1979), lyrikk-trilogien Mennesketimar (1980), Mennesketing (1981) og Menneskerom (1982), På terskelen til morgonhuset (1986), Den monotone triumf (1989), Avstanden i eit vipeskrik (1992), Salt (1994), Bare eitt spørsmål til (1997), Inntil vidare ventar me her (1998), Kitty K. (2000), Trur du på lyng? (2003), Nattlys (2004) og Opp i dagen (2005). I hans 25. diktsamling – Alt er høy (2007) – utvider og utvikler han sitt lyriske univers.
Torvund har også utgitt bøker for barn, samt essaysamlingen Håplaust forelska i sitt eige skjelett (1995), der han bl.a. skriver innsiktsfullt om en rekke andre lyrikere og sitt forhold til dem. I Sjelsord (2008) drøfter Torvund forholdet mellom poesi og terapi. Også aktiv som kritiker.