Werner Aspenström, svensk forfatter, medlem av Svenska Akademien 1981. En av de viktigste blant de yngre «fyrtiotalisterna» i svensk lyrikk. Med sin andre diktsamling Skriket och tystnaden (1946) fremstår han som en tidstypisk poet i sin angst og sitt dype samtidsengasjement. Hans gjennombrudd kom med Snölegend (1949), en diktsamling preget av et mangetydig billedspråk. Ved siden av den visjonære symboldiktningen utviklet Aspenström en enkel og underfundig naturlyrikk, f.eks. i samlingene Litania (1952) og Hundarna (1954).

Den naive, «upoetiske» tonen og motivene utvikles videre i Dikter under träden (1956), Trappan (1964), Inre (1969) og Under tiden (1972). I Bäcken (1958) og Blåvalen (1975) gjenskapes naturopplevelse og eventyrstoff i prosaens form. Senere samlinger er Ordbok (1976), Tidigt en morgon sent på jorden (1980), Sorl (1983) og TY. Elegier och andra dikter (1993). Som dramatiker er han i slekt med absurdistene. Et flertall av hans verk er samlet i Teater I–V (1959–85). Lavmælt og intens inderlighet, sans for tilværelsens nyanser og sammensatthet kjennetegner forfatterskapet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.