norsk teolog; bror av O. S. Jensen. Folkehøyskolelærer 1871, personellkapellan hos Jørgen Moe i Vestre Aker 1874, 1881–88, hovedlærer ved Det praktisk-teologiske seminar 1895–1902, stiftsprost i Oslo 1902–11, da han tok avskjed for å kunne vie seg til revisjonen av Landstads salmebok. Hans utkast av 1915 møtte sterk kritikk – Jensen var en bedre salmekjenner enn salmeforfatter – og ble autorisert 1924 som Landstads reviderte salmebok først etter å være gjennomgått av en komité.
Jensen inntok et typisk sentrumsstandpunkt i kirkelige spørsmål. Han utgav bl.a Indledning i Prestetjenesten (1888). I en årrekke var han medredaktør av Luthersk Kirketidende. Han var en avgjørende drivkraft bak småkirkebevegelsen, og spilte også en vesentlig rolle da Den norske kirke fikk nye tekster 1886 og ny tekstbok 1918, ny alterbok 1889 og 1920.