svensk filantrop, sønn av prins Oscar Bernadotte. Sin store filantropiske innsats gjorde Bernadotte under den annen verdenskrig. Høsten 1943 ledet Bernadotte den praktiske gjennomføring av den første større krigsfangeutvekslingen mellom Tyskland og Vestmaktene. Høsten 1944 tok han etter tilskynding av den norske diplomat N. Chr. Ditleff opp tanken om å få overført norske sivilfanger fra Tyskland til Sverige. Etter direkte forhandlinger med Himmler gjennomførte han så i spissen for det svenske Røde Kors en storstilt evakuering av norske og danske sivile fanger til Danmark (19.–20. april 1945) og senere til Sverige. Evakueringen omfattet i alt ca. 20 000 fanger. Den store internasjonale anseelse Bernadotte hadde vunnet ved sine hjelpeaksjoner, gjorde at FN 1948 gav ham i oppdrag å megle i Palestinakonflikten. 28. mai begynte han meglingsarbeidet sammen med Ralph Bunche. Etter direkte kontakt mellom Bernadotte og Sikkerhetsrådet lyktes det å få i stand en varig våpenhvile fra 19. juli. Bernadottes meglingsarbeid vakte beundring over hele verden, men samtidig hadde han pådratt seg et uforsonlig hat fra ytterliggående nasjonalistiske kretser i begge leirer. 17. sept. ble han sammen med sin franske medarbeider oberst Serot myrdet i Jerusalem av jødiske terrorister.
Bernadotte har skildret sin virksomhet i Slutet; mina humanitära förhandlingar i Tyskland våren 1945 och deras politiska följder (1945, norsk oversettelse s.å.), Människor jag mött (1947) og I stället för vapen (1948, norsk oversettelse s.å.). Om sin innsats i Palestinakonflikten har han fortalt i Till Jerusalem, som kom ut 1950 (norsk oversettelse s.å.).