Erik Lindegren var en svensk forfatter og medlem av Svenska Akademien fra 1962. Etter en konvensjonell lyrisk debut i 1935 med diktsamlingen Posthum ungdom, og kontakt med finlandssvenske lyrikere og Artur Lundkvist, orienterte han seg mot den internasjonale modernismen.
Med Mannen utan väg (1942), som inneholdt 40 «sprängda sonetter», stod han frem som en av Sveriges fremste lyrikere. Diktene skildrer med dristige metaforer og uventede ordkollisjoner det moderne menneskes åndelige situasjon og gir apokalyptiske bilder av kaos, undergang og oppstandelse. Sviter (1947) rommer nye tidsdikt, men også nyskapende kjærlighetsdikt og storslått naturlyrikk. Vinteroffer (1954), Lindegrens siste diktsamling, har et mørkere og samtidig mer personlig preg.
Lindegren var fremragende også som tolker av utenlandsk lyrikk, blant annet Rainer Maria Rilke, T. S. Eliot og Saint-John Perse, og han oversatte på ny operaene Don Giovanni og Maskeballet samt skrev libretto til operaene Aniara (1959) og Herr von Hancken (1965). Tangenter (1974) er et utvalg av kritikker og essayer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.