psykologisk og terapeutisk retning som formet seg i USA i 1950-årene og hvis fremste representanter var Abraham H. Maslow (1908–70) og Carl Rogers (1902–87). Humanistisk psykologi legger hovedvekten på menneskets subjektive opplevelser, verdier, valg og motiver i forståelsen av dets personlighet og atferd. Slik sett skiller den seg fra mer vitenskapelige psykologiske retninger, som baserer kunnskapen på eksperimenter, behaviorisme og læringspsykologi eller forståelse av de «bakenforliggende» krefter (psykoanalysen). Maslow er særlig kjent for sine teorier om den menneskelige behovspyramide. Han mener at behovene former de motivene som forklarer den observerbare atferd. Pyramiden inneholder fem klasser av behov: 1) Fysiologiske eller organiske behov, 2) behov for sikkerhet, stabilitet, beskyttelse, struktur, orden, forutsigbarhet o.l., 3) kontaktbehov (kjærlighet, vennskap, tilhørighet), 4) selvhevdelsesbehov (prestasjon og prestisje) og 5) selvrealisering av evner og anlegg i skapende virksomhet, og nøye knyttet til dette behov for viten, forståelse og estetiske opplevelser.
Den humanistiske psykologi understreker menneskets evne til frie valg og til å ta ansvar for sine valg, og den står i opposisjon til mer vitenskapelige retninger med deterministisk profil. Terapien, som er formet med grunnlag i humanistisk psykologi, går ut fra den hypotesen at årsaken til nevroser og andre psykiske lidelser er manglende tilfredsstillelse av basale behov. Man må lære sine reelle behov å kjenne, og tilfredsstille dem på en realistisk måte. Terapien legger vekt på ansvarlighet, og retningen mener at mange nevroser i moderne velstandssamfunn beror på at behovene for kontakt og opplevelse av egenverdi ofte ikke blir tilfredsstilt. Retningen har også utviklet egne syn på pedagogiske spørsmål og på ledelsesteori. Rogers' klientsentrerte terapi går ut fra at selvaktualisering er en fundamental drivkraft hos mennesket som kan komme i konflikt med behovet for anerkjennelse, som på sin side kan føre til undertrykkelse av selvoppfattelsen. Dermed oppstår en inkongruens mellom situasjoner og opplevelsen av dem, og denne inkongruensen er kjernen i den nevrosen som terapien retter seg mot. Maslow mener, i motsetning til mange andre psykologiske retninger, at de øverste behov stadig er på vandring, fordi mennesket er i konstant vekst og utvikling. Derfor betyr selvaktualisering, høydepunktopplevelser og skaperglede mye, og i denne forbindelse har han hentet impulser fra asiatisk filosofi.
Humanistisk psykologi gir en verdifull innfallsport til forståelsen av sosiale konflikter og problemer, idet den knytter seg nøye til alminnelig menneskeforståelse.