Gestaltterapi er en retning innen psykoterapi. Retningen regnes som en alternativ behandlingsform ettersom ikke alle gestaltterapeuter er autorisert helsepersonell. Behandlingsformen har en helhetlig tilnærming til mennesket som kropp, tanker og følelser og et sterk fokus på den enkeltes opplevelser i øyeblikket.
Gestaltterapien bygger på den humanistiske tradisjonen, eksistensialismen og den tyske gestaltpsykologien. Terapiretningen ble grunnlagt av Laura og Fritz Perls og Paul Goodman på 1950-tallet.
Ordet «gestalt» kommer av tysk og kan oversettes med «form» eller «figur» men kan i denne sammenheng omskrives til «et meningsfylt hele». Man tenker seg at mennesket prøver å skape en meningsfull helhet selv om virkeligheten kan være fragmentarisk. Gestaltpsykologien ser på mennesket som en helhet av tanker, følelser og kroppsuttrykk. Slektskapet til eksistensialismen ligger i at man skal arbeide med bevissthet om egen eksistens og utforske nye muligheter ut fra en her og nå-situasjon. I gestaltpsykologien har man utviklet metoder for å sette personen i en «her-og-nå»-tilstand og ut fra denne tilstanden utforske hvilke forandringer som er tilgjengelige. I stedet for å finne forklaringer på sin atferd i fortiden, sier Perls at livet kun finnes i nåtiden.
Perls «gestaltbønn» kan illustrere gestaltpsykologiens utgangspunkt:
«Jeg tar ansvar for mitt, og du tar ansvar for ditt. Jeg har ikke kommet til verden for å leve opp til dine forventninger, og du har ikke kommet til verden for å leve opp til mine forventninger. Du er du og jeg er jeg. Og hvis vi ved en tilfeldighet treffer hverandre er det fantastisk. Hvis ikke, kan vi ikke gjøre noe med det.»
Gestaltpsykologien opererer med endel sentrale målsetninger:
Å ha god selvoppfattelse: Å være oppmerksom på sine kroppsopplevelser og følelser.
Å ha god selvtillit: Å være seg selv sammen med andre. Å utvikle selvstøtte og mindre avhengighet av støtte fra omgivelsene.
Å ta hensyn til sine behov: Å være bevisst på sine behov og kunne be om hjelp når det er nødvendig. Man skal søke å tilfredsstille sine egne behov i tillegg til å ta hensyn til andre.
Å være tilstede her og nå: Å være oppmerksom og «leve i nuet«. Unngå å ergre seg over fortiden og bekymre seg over fremtiden.
Å være åpen og kontaktsøkende: Å gi uttrykk for sine følelser, være direkte og unngå å være manipulerende. Man skal ikke snakke om andre mennesker men med dem.
Å være ansvarlig for sine handlinger, tanker, meninger og følelser. Å snakke på ansvarlige måter, bruke «jeg»-form i stedet for «man».
Å sette sine egne grenser: Å si fra når det er nødvendig og respektere andres grenser.
Behandlingen skjer i forskjellige formater. Eksperimentering, Samtaler, rollespill, musikk og tegning brukes for å finne fram til de forandringer man ønsker seg. Behandleren er spesielt oppmerksom på klientens kroppsspråk, ansiktsuttrykk, gester og stemmebruk, atferd som man ofte ikke er bevisst på. Man snakker ikke om skader eller traumer, men situasjoner som ikke er avsluttet og blitt en del av helheten. Klienten er ansvarlig for sine handlinger og det er klienten som vet hva som er riktig for seg.
Gestaltterapi brukes overfor følgende tilstander:
Gestaltterapi vektlegger, på samme måte som psykoanalysen, betydningen av å løse intrapsykiske konflikter, men unngår i større grad analyse av motstand og overføring som en sentral kilde til forståelse ved at personene i gruppen selv kan velge tidspunkt for når de vil være i behandlerens fokus.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.