fenomenologisk psykologi

Fenomenologisk psykologi er en retning innen psykologien som vektlegger pasientens beskrivelse av seg selv og sine omgivelser, uten anvendelse av teori som grunnlag for tolkning av tanker, følelser og atferd.

Faktaboks

uttale:
fenomenolˈogisk psykologˈi

Denne psykologiske retningen har sitt opphav i den filosofiske fenomenologien, hvor særlig Martin Heidegger (1889–1976) og Maurice Merleau-Ponty (1908–1961) har vært sentrale inspirasjonskilder. Heidegger avviste begreper som bevissthet, subjektivitet, ego og sinn (mind) fordi han mente disse ikke var målbare og alt for følsomme for ulike fortolkninger. Han avviste også moderne empirisk vitenskap og betydningen av teknologi for bedre forståelse av psykiske prosesser noe man finner igjen i dag blant talsmenn for en rendyrket fenomenologisk psykologi.

Merlau-Ponty betonte kroppens betydning for menneskets evne til å begripe seg selv og verden (den erkjennende kropp): det er gjennom en kroppslig væren-i-verden at mennesket utvikler selverkjennelse og erkjennelse. Dette synet har hatt betydning for mer kroppsorienterte behandlingsformer innen klinisk psykologi og psykiatri.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg