Vulkankanin er en art i harefamilien. Den er blant de to minste artene i familien. Navnet kommer av at den lever i en kjede av vulkaner i det sentrale Mexico, tilsynelatende også ganske høyt oppe i fjellsidene. Den er eneste art i sin slekt og muligens blant de mest primitive artene i harefamilien.
Vulkankaninen har kroppslengde inntil 35 centimeter, halelengde 3 centimeter og vekt 600 gram. Halen er skjult under huden og derfor ikke synlig. Ørene er ganske små, rundt fire centimeter lange, føttene er også korte. Pelsen er kort og tett, mørkebrun til svart på oversiden og noe lysere gråbrun på buken.
Vulkankaninen lever i åpne furuskoger med tett vegetasjon, som zacatón-gras, på bakken. Den lever mellom 2800 og 4000 meter over havet, størst tetthet er det rundt 3300 meter over havet. Bakkevegetasjonen av ulike gras kan bli 1,5 meter høy. Vulkankaninen kan også til en viss grad leve i sekundærskog og sesongmessig i åker.
Den graver antakelig ikke selv ganger i bakken, men kan bruke slike som er laget av andre. Den gjemmer seg også i hulrom mellom steiner og i berget. Vulkankaninen spiser mest ulike typer gras, men også blomsterplanter, busker, frø og korn (for eksempel mais). Den er hovedsakelig dagaktiv, men er spesielt aktiv morgen og kveld.
Vulkankaninen lever i grupper på 2–6 dyr. Innen gruppa er det et dominanshierarki, slik at kun en voksen hann og én til to voksne hunner får lov til å formere seg. Det mest dominante individet er en hunn. Lorten, eller i det minste en del av den, plasseres i egne latriner. Den har flere høye og gjennomtrengende rop, blant annet for å varsle fare.
Vulkankaninen kan formere seg gjennom en stor del av året. Drektighetstida er rundt 40 dager, ungene fødes alltid om natta. Hunnen kan pare seg igjen like etter fødselen. Reiret bygges av tørre plantedeler i ei grunn grop ved en klump zacatón-gras. Innsiden fórer hunnen med egne hår. Det er 1–5 unger i kullet, gjennomsnittlig 2,1. Ungene blir født med grå pels, men med øynene lukka. Halen er synlig hos nyfødte unger. Ungene forblir i reiret i om lag to uker og begynner å spise planteføde tre uker gamle. Deretter blir de stadig mer uavhengige.
Vulkankaninen lever kun i fjellsidene av fire vulkaner i det sentrale Mexico. Her vulkanene Popocatépetl og Iztaccíhuatl, hvor vulkankaninene også finnes.
Vulkankaninen er endemisk for Mexico og er klassifisert som trua. Den lever kun i fjellsidene av fire vulkaner i det sentrale Mexico. Utbredelsesområdet er svært begrensa, kun 380 km2. Bestanden er også fragmentert, den er i dag oppdelt i 16 områder. Antakelig har arten tidligere levd i flere andre områder. Trolig finnes det i dag kun noen få tusen individer igjen. Faren er stor for at fragmenterte bestander blir genetisk isolerte, noe som sterkt øker risikoen for å dø ut.
Ødeleggelse og overutnyttelse av habitatet er den viktigste trusselen. Dette skjer ved å hogge skogen, ved å høste og brenne graset, og ved oppdyrking og nedbygging. Store områder av det spesielle zacatón-graset blir brent årlig for å gi beite til kveg og sauer. Dette kan dog være fordelaktig også for vulkankaninen. Selv om arten er freda, blir den likevel jakta på. Ungene er også sterkt utsatt for predasjon fra hunder.
Arten har et sterkt behov for bedre vern, informasjonsbehovet er stort. Et prosjekt med oppdrett i fangenskap for utsetting er påbegynt, men har hatt stor dødelighet blant ungene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.