Vete, de vedstabler som tidligere ble reist på visse fjelltopper, oftest nær kysten, og som ble tent når fiender nærmet seg eller var kommet til landet. Bålet var et signal om at det skulle tennes lignende bål på andre topper, og om at alle våpenføre menn skulle samles for å verge landet. Forekommer i stedsnavn, bl.a. Vettakollen i Oslo og Våttakammen ved Trondheim. Jfr. baun og varde.