Vete er de vedstablene som tidligere ble reist på visse fjelltopper, oftest nær kysten, og som ble tent når fiender nærmet seg eller var kommet til landet. Bålet var et signal om at det skulle tennes lignende bål på andre topper, og om at alle våpenføre menn skulle samles for å verne landet. Forordningen ble i følge Snorre Sturlason innført av kong Håkon den gode på 900-tallet og senere også nedfelt i Gulatingsloven.
Ordet forekommer i stedsnavn, blant annet Vettakollen i Oslo, Våttakammen ved Trondheim og en lang rekke karakteristiske topper langs hele kysten, hyppigst på Vestlandet og i Nordland.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.