Vannskjæring, metode for skjæring, til dels maskinering av materialer, hvor verktøyet er en høyhastighetsstråle av vann eller vann tilsatt et slipemiddel.

Ved ren vannstråleskjæring presses vann under meget høyt trykk, opp mot 4000 bar, gjennom en liten åpning i en dyse av safir eller diamant, slik at det ved utløpet dannes en stiv, sylindrisk vannstråle. Med en diameter på knappe 0,3 mm og en meget høy hastighet i området 3000–4000 m/s, er strålen særdeles godt egnet til oppdeling av lette produkter som f.eks. silkepapir, servietter, papirbleier, fiberglass og isolasjonsmaterialer. Tynne metallplater kan også skjæres. Materialene kan samles i pakker med opp til 500 mm tykkelse, og strålen skjærer alle deler nøyaktig like, med rette, skarpe og gradfrie kanter. Når utgangsmaterialet er plane ark eller plater, kan det brukes en enkel x-y-maskin, der skjærehodet, over et føringsverk, styres mekanisk av en sjablong. Mer benyttet i dag er imidlertid datamaskinkontrollerte maskiner.

Ved abrasiv vannstråleskjæring mates strålen, etter å ha passert dysen, med små harde silikatpartikler. Vann og partikler aksellereres så i blandkammeret, et ca. 70 mm langt rør, fremstilt av slitesterke karbidkompositter. Strålen er nå et meget effektivt bearbeidingsverktøy, i stand til å skjære og maskinere nesten et hvilket som helst materiale, herunder stein, metall, glass, keramer, kompositter, gummi og plast i tykkelser på opp til 250 mm. Abrasiv vannstråleskjæring anvendes bl.a. til forming av kompliserte komponenter med krumme overflater i legeringer av rustfritt stål, titan og aluminium, som er ofte forekommende moduler i fly og romfartøyer. Det brukes datamaskinstyrt utstyr tilpasset tredimensjonal skjæring og maskinering.

Sammenlignet med konvensjonell skjæring og maskinering utmerker vannstråleskjæring seg ved at arbeidsstykket verken tilføres restspenninger eller varmepåvirkede soner. Følgelig unngår man også komplikasjoner i forbindelse med termisk krymping. De små indre krefter som virker mellom stråle og arbeidsstykke, innebærer en lett maskinkonstruksjon, og tillater skjæring av en detaljert geometri med fine snitt og stor nøyaktighet. Abrasiv skjæring har vært i bruk for spesielle produkter fra omkring 1980, og har senere vunnet innpass på flere områder i maskinkonstruksjon og skipsverft, i konkurranse med etablerte oppdelingsprosesser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.