Keram, et uorganisk, ikke metallisk materiale. Begrepet keramisk materiale brukes både om keramer i vitenskapelig/teknisk betydning og det mer begrensede delområdet som kalles keramikk.

Et keram kan være homogen enfase (ofte omtalt som monolittisk) eller en kompositt der et forsterkningselement i form av fiber, partikler osv. ligger fordelt i en kerammatrise. Keramer kan også forekomme som sjiktbelegg og som fibrer eller partikler i metalliske og polymere komposittmaterialer.

Keramer er gjerne kjennetegnet ved at de er høytsmeltende (og dermed høytemperaturbestandige), harde og kjemisk sett ganske inerte. Mange keramer har relativt lav densitet. I den senere tid er det utviklet keramer med elektriske, magnetiske og optiske egenskaper som kan utnyttes for spesielle anvendelser. Hardheten er høy og det er også holdbarheten ved trykkbelastning, men fordi keramer er sprø materialer, er holdbarheten ved strekk sterkt avhengig av de defektene som forekommer i materialet. Helt defektfrie, homogene enfasekeramer har teoretisk en meget høy holdbarhet, men likevel lav bruddstyrke fordi det ikke er noe som kan stoppe en sprekk når den først har begynt å vokse. Slike materialer blir derfor følsomme overfor slag, termosjokk og korrosjonsangrep.

Tradisjonelle keramer består kjemisk sett ofte av metalloksider eller silikater og lages gjerne ved å brenne leirer. Eksempler på produkter er steintøy, porselen, takstein og fliser.

Parallelt med de tradisjonelle keramene er det i de senere år utviklet en stor klasse såkalte nye, funksjonelle eller avanserte keramer som ikke er begrenset til oksider. Eksempler på slike er ckarbider og nitrider. Disse fremstilles ved en rekke ulike prosesser, f.eks. pulverteknikk der råmaterialene smelter eller sintres sammen i fast fase og påfølgende behandling for å få blandet komponentene på atomært nivå.

Mye oppmerksomhet er i den senere tid rettet mot de såkalte superledende keramiske materialer (som etter definisjonen over strengt tatt ikke er keramer). Andre keramer har ferromagnetiske- og piezoelektriske egenskaper som gjør dem godt egnet til sensorer i ulike instrumenter. For slike materialer har ofte selve fremstillingsmetoden avgjørende innflytelse på keramets egenskaper.

Parallelt med klassifiseringen tradisjonelle og nye keramer eksisterer det i litteraturen betegnelser som smeltebaserte keramer, sintrede keramer, glasskeramer, glasurer og emalje. Strengt tatt er også materialer som sement og betong keramiske produkter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.