spenning (mekanikk)

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Artikkelstart

I mekanikk er spenning en fysisk størrelse som opptrer i et materiale når det utsettes for ytre krefter.

Når et legeme utsettes for strekk (kreftene trekker i legemet) eller trykk (kreftene presser legemet sammen) kan det føre til at legemet endrer form. Det oppstår da en indre spenning i legemets materiale. Slike indre spenninger kan også oppstå uten påvirkning av ytre krefter, for eksempel ved temperaturendringer.

Definisjon

Spenning kan defineres som kraft per arealenhet. Symbolet som brukes for spenning er σ (liten sigma). Spenningen kan da beregnes med uttrykket:

\(\begin{equation} \sigma = \frac{F}{A}\end{equation}\)

der F er påført kraft og A arealet som kraften er fordelt på. I SI-systemet er målenheten for spenning pascal (Pa), eller mer hensiktsmessig megapascal (MPa) siden mekanisk spenning ofte har verdier i størrelsesorden millioner pascal. Pascal er den samme målenheten som brukes for trykk og er definert som: 1 pascal = 1 newton/kvadratmeter (N/m²).

Det skilles mellom to typer av spenning avhengig av hvordan kreftene virker på materialet. Hvis kreftene virker vinkelrett, det vil si normalt på en snittflate av et materiale, kalles resulterende spenning for normalspenning. Hvis materialet utsettes for krefter som ikke er oppstilt på linje (se figur), oppstår det skjærkrefter som virker tangentielt på en snittflate i materialet. Dette gir opphavet til en spenning som omtales som skjærspenning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg