Vanlig hulepiggsvin er en gnagerart i familien hulepiggsvin. Kroppen er dekket av lange og stive pigger. Piggene er svarte med kvite bånd. Halen er kort med spesielle, hule pigger som lager en raslende lyd når den vibreres. Dette er en advarsel til fiender, piggene er ikke til å spøke med.
Hode, hals, føtter og mage er dekka av korte pigger, 2-4 cm lange. Rygg og kroppsider er dekka av lengre pigger, 30-40 cm lange, som har mikroskopiske mothaker. Fra toppen av hodet til skuldrene har den spesielt lange og kvite hår, 50 cm lange, som kan reises opp som en «kam». Derav dens engelske navn «crested porcupine».
Kroppslengden er inntil 93 cm, halelengden inntil 17 cm og vekten inntil 27 kg. Føttene er korte med kraftige graveklør. Den lever av plantekost, men er en generalist som kan spise alle mulige deler av planten. Den er nattaktiv og tilbringer dagen i ei hule. Vanlig hulepiggsvin lever i familiegrupper.
Vanlig hulepiggsvin lever i Afrika og Italia. Den er utbredt i et belte tvers over den midtre del av Afrika, fra Tanzania til Senegal, og langs Afrikas kyst mot Middelhavet, fra Egypt til Marokko. Den regnes som innført til Italia (inkludert Sicilia), kanskje satt ut av romerne som et jaktbart vilt.
Vanlig hulepiggsvin er den nest største gnageren i Europa. I Afrika lever den i skog, på savanne, i buskland og i halvørken, opp til 3 500 m over havet. Den blir jaktet på for mat i Afrika, men det finnes nesten ingen kunnskap om bestandsstørrelser og status. I Italia har arten utvidet sitt utbredelsesområde.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.