Hulepiggsvin er en art i familien med samme navn (Hystricidae). Kroppen er dekka av lange og stive pigger. Piggene er svarte med kvite bånd. Halen er kort med spesielle, hule pigger som lager en raslende lyd når den vibreres. Dette er en advarsel til fiender, piggene er ikke å spøke med.

Hode, hals, føtter og mage er dekka av korte pigger, 2-4 cm lange. Rygg og kroppsider er dekka av lengre pigger, 30-40 cm lange, som har mikroskopiske mothaker. Fra toppen av hodet til skuldrene har den spesielt lange og kvite hår, 50 cm lange, som kan reises opp som en «kam». Derav dens engelske navn «crested porcupine», kanskje burde arten hete kamhulepiggsvin på norsk? Kroppslengde inntil 93 cm, halelengde inntil 17 cm og vekt inntil 27 kg. Føttene er korte med kraftige graveklør. Den lever av plantekost, men er en generalist som kan spise alle mulige deler av planten. Den er nattaktiv og tilbringer dagen i ei hule. Hulepiggsvin lever i familiegrupper.

Arten lever i Afrika og Italia. Den er utbredt i et belte tvers over den midtre del av Afrika, fra Tanzania til Senegal, og langs Afrikas kyst mot Middelhavet, fra Egypt til Marokko. Den regnes som innført til Italia (inkludert Sicilia), kanskje satt ut av romerne som et jaktbart vilt. Hulepiggsvin er den nest største gnageren i Europa. Den lever i skog, på savanne, i buskland og i halvørken, opp til 3 500 m over havet. Den blir jakta på for mat i Afrika, men det finnes nesten ingen kunnskap om bestandsstørrelser og status. I Italia har arten utvida sitt utbredelsesområde.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.