hulepiggsvin

Afrikansk børstehalepiggsvin er utbredt i sentrale Afrika.

Hulepiggsvin er en familie i ordenen gnagere. Den inneholder 11 arter i 3 slekter. Hele eller deler av kroppen er dekket av lange, stive pigger. Piggene er et effektivt forsvar mot rovdyr. Piggene har mothaker som gjør dem vanskelige å fjerne, og dersom det går betennelse i såret kan det bli alvorlig for uerfarne rovdyr som prøver seg.

Faktaboks

også kjent som:

familien Hystricidae

Beskrivelse

Det er stor variasjon i størrelse mellom artene; kroppslengden varierer mellom 40 og 80 cm, vekten mellom 1,5 og 27 kg. De har et langt hode med små øyne og ører. Luktesansen er god.

Hulepiggsvin karakteriseres av at hele eller deler av kroppen er dekket av lange, stive pigger. Piggene er ekstra kraftige hår. De er vanligvis brune eller svarte, hos noen arter med kvite bånd. Piggene er et effektivt forsvar mot rovdyr. De største artene flykter ofte ikke fra rovdyr, men rygger mot dem med piggene vidt utspilte.

En karakteristisk forskjell mellom de tre slektene er piggene på halen. Slekten Trichys, langhalepiggsvin, har kun én art som regnes som den minst spesialiserte. Halen er delvis hårløs og mangler en rangle i enden. Piggene på halen er flate og glatte.

Slekten Altherurus, børstehalepiggsvin, har to arter med lang hale som ender i en «børste» av stive, kvite hår. Disse hårene er flate og hule og kan svulme opp. Børstehalepiggsvin har relativt korte pigger på kroppen, men endel lengre pigger over ryggen.

Slekten Hystrix, korthalepiggsvin, regnes som den mest spesialiserte og har flest arter. Halen deres er kort med korte pigger. Disse piggene er hule og åpne i enden, med et smalere «skaft» innerst. Når halen vibreres rasler piggene mot hverandre og lager en advarende lyd – som en «rangle». Disse artene har en kam av ekstra lange pigger over ryggen og nakken, de lengste piggene kan bli 35 cm lange. Spredt over kroppen har de også noen ekstra lange og stive hår (men ikke så stive som piggene) som føler berøring. Disse kan bli 50 cm lange og brukes antakelig til å "føle seg fram" i mørket med. Dette er de største artene med det beste forsvaret. Den kanskje mest kjente arten, vanlig hulepiggsvin, og har antakelig gitt navn til familien.

Hulepiggsvin er ikke i slekt med vårt hjemlige piggsvin.

Levevis

Når hulepiggsvin føler seg truet løfter de og sprer ut piggene sine. De kan også stampe i bakken med bakføttene og lage gryntende lyder for å advare fiender. Om ikke dette er nok til å skremme et rovdyr, snur hulepiggsvinet baken mot det og beveger seg bakover. Piggene sitter temmelig løst, slik at de kan feste seg i huden på et rovdyr som er for nærgående.

Fordi piggene har mothaker er de vanskelige å få ut igjen, snarere trenger de lett videre inn i kroppen. Dersom det går betennelse i såret kan det bli ganske alvorlig for rovdyret. Hulepiggsvinet selv erstatter tapte pigger med nye, de vokser ut igjen.

Hulepiggsvin lever i alt fra tett skog til savanne og halvørken. De spiser urter, røtter, jordstengler, frukt og bark, enkelte kan også spise på åtsler.

Hulepiggsvin er mest aktive om natta. Mange arter bor om dagen i huler som de graver ut i bakken med kraftige klør, derfor kalles de også jordpiggsvin. Hos noen arter kan flere dyr dele ei hule. Hula har gjerne flere innganger og et større beboelsesrom.

Formering

Når de blir født har hulepiggsvin ganske korte pigger. Ved fødselen er piggene myke og korte, de hardner etter ei uke. Det er typisk kun 1-3 unger i kullet, som fødes etter en drektighetsperiode som kan vare i hele fire måneder.

Flere arter ser ut til å være monogame med fedre som kan hjelpe til med å oppfostre ungene. Begge foreldrene kan ta ungene med på leting etter mat. Når flere bor sammen i ei hule holder de lettere varmen og forsvaret blir enda mer effektivt, men samtidig blir de mer utsatt for parasitter og sykdommer.

Utbredelse

Sju arter lever i Asia, tre i Afrika, mens én art er utbredt fra India til land rundt den østligste kanten av Middelhavet. En av de afrikanske artene, vanlig hulepiggsvin, er innført til Italia. Siden de har få fiender kan hulepiggsvin være svært vanlige mange steder.

Mange hulepiggsvin blir drept fordi de spiser på avlinger i jordbruket eller barken på trær. Hulepiggsvin er mat for mange mennesker, og i flere områder er jakten så intens at bestandene reduseres sterkt. Noen bestander har likevel økt fordi de drar nytte av jordbruket. I Afrika brukes piggene ofte som pynt. Tap av leveområder er også en trussel mot bestander.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg