Utleveringsloven er en norsk lov som angir vilkår for hvorvidt en straffeforfulgt utlending som oppholder seg i Norge kan utleveres til en annen stat utenfor EU og EØS-området.
Norske statsborgere kan ikke utleveres. Personen skal utleveres må være siktet, tiltalt eller domfelt for en straffbar handling som, i det minste, må være straffbelagt med ett års fengsel i Norge for at utlevering skal være et aktuelt alternativ. Det gjelder videre et allment strafferettslig vilkår om dobbel straffbarhet i tillegg til minimumskravet. Dette betyr at den samme faktiske handlingen må være straffbar etter begge nasjoners regelsett.
Utleveringsanmodninger kan kreves prøvd for domstolen, forutsatt at utleveringsanmodningen er tatt til følge av Utenriksdepartementet og oversendt politiet.
I tråd med prinsippet om dobbel straffbarhet er det ikke sedvane for å overlevere personer som anklages for såkalte politiske lovbrudd som ikke er straffbare i Norge. Overlevering skjer heller ikke der utlendingen har asyl eller rett til beskyttelse etter flyktningkonvensjonen. Øvrige strafferettslige vilkår for å kunne ilegge straff prøves normalt ikke før overlevering, da dette spørsmålet forutsettes å prøves for domstolene i det land som ber om overlevering til seg. Loven begrenser ikke overlevering til medlemsstater i EU eller til andre nordiske stater. I disse tilfellene gjelder den europeiske arrestordreloven.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.