Arrestordreloven er en norsk lov som regulerer pågripelse og overlevering av personer som oppholder seg i Norge mens de er ettersøkt for en forbrytelse i et annet land. Loven gjelder bare pågripelse og overlevering til Island og medlemsland i EU.
Faktaboks
- Fullt navn
- lov om pågriping og overlevering til og frå Noreg for straffbare forhold på grunnlag av ein arrestordre
- Kortnavn
- arrestordreloven
- Trådt i kraft
- 16.10.2012, 01.11.2019
- Lovdata-ID
- NL/lov/2012-01-20-4
Når et av de nevnte landene treffer en avgjørelse om at en person som oppholder seg i Norge skal overleveres til dem, kalles det en arrestordre. Som hovedregel er Norge forpliktet etter loven til å å pågripe og overlevere personer som har en arrestordre på seg. Loven inneholder også flere vilkår for overlevering, krav til innholdet i arrestordren og regler om hvordan overleveringen skal foregå.
Bakgrunnen for loven var at Norge i 2006 inngikk en avtale med EU og Island om overlevering av ettersøkte personer mellom statene. Arrestordreloven gjør innholdet i denne avtalen til en del av norsk rett. Formålet med loven og avtalen var å gjøre overlevering av lovbrytere lettere og mer effektivt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.