Utlendingsrett er et rettsområde som omfatter utlendingers særlige rettigheter og plikter i Norge. Viktige temaer i utlendingsretten er oppholdstillatelse, statsborgerskap, trygd, beskyttelse, utvisning, bortvisning. Viktige lover er utlendingsloven og statsborgerloven.

Utlendinger har under sitt lovlige opphold i Norge de samme rettigheter og plikter som norske statsborgere dersom ikke annet er lovbestemt (utlendingsloven § 4). Dermed grenser utlendingsretten inn mot andre rettsområder som trygderett, arbeidsrett og strafferett.

Utlendingsretten er nasjonal rett, og men folkeretten stiller samtidig visse krav til utlendingsrettens innhold. Et kjerneområde av utlendingsretten er flyktningeretten som er et internasjonalt rettsområde som Norge gjennom ratifiseringen av flyktningekonvensjonen har forpliktet seg til å etterleve.

Utlendingsloven er i sin natur en diskriminerende lov idet den pålegger utlendinger andre plikter enn norske statsborgere.

Den første norske fremmedloven kom i 1927. I 1956 ble en ny fremmedlov vedtatt. Den bestod frem til 1988 da utlendingsloven ble vedtatt etter et lovforarbeid som ble påbegynt i 1977. Samtidig ble Utlendingsdirektoratet opprettet. Denne loven gjaldt frem til 2010 da den någjeldende utlendingsloven av 2008 trådte ikraft.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.