Utlendingsrett,

rettsområdet som gjelder rettslige aspekter ved utlendingers opphold og arbeid i Norge. Det er en fellesbetegnelse for de rettsregler innenfor et lands rett som særlig angår utlendingers rettsstilling – deres rettigheter og plikter for så vidt de avviker fra det som gjelder for landets egne borgere. Utlendingsretten er nasjonal rett, men folkeretten stiller visse krav til utlendingsrettens innhold, dels generelt, dels på grunnlag av inngåtte traktater.

Utlendingsretten grenser inn mot andre rettsområder som trygderett, arbeidsrett, strafferett mv. idet det følger av utlendingsloven § 4 at utlendinger under sitt lovlige opphold i Norge har de samme rettigheter og plikter som norske statsborgere dersom ikke annet følger av gjeldende rettsregler. I kjerneområdet av utlendingsretten er utlendingers rettigheter og plikter etter utlendingsloven som i sin natur er en diskriminerende lov idet den pålegger utlendinger andre plikter enn norske statsborgere.

Et annet kjerneområde av utlendingsretten er flyktningeretten som er et internasjonalt rettsområde som Norge gjennom ratifiseringen av flyktningekonvensjonen har forpliktet seg til å etterleve.

Den første norske fremmedloven kom i 1927. I 1956 ble en ny fremmedlov vedtatt. Den bestod frem til 1988 da utlendingsloven ble vedtatt etter et lovforarbeid som ble påbegynt i 1977. Samtidig ble Utlendingsdirektoratet opprettet. Denne loven gjaldt frem til 2010 da den någjeldende utlendingsloven av 2008 trådte ikraft.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.