urbanus

Da det i Norge var vanlig å så rundt 25. mai, knyttes det mange forestillinger til urbanusdagen om værutsikter og kornavlinger. I Hallingdal het det at om det var godt vær på denne dagen, skulle det bli mye og godt korn. Blåste det på denne dagen, sa man på Sørlandet at det ikke ble mat i nøttene. Folk i Namdalen sa at hvis solen skinte så lenge på urbanusdagen at man kunne sale en hest, var det tegn på et godt år. I Ullensaker, Solør, Valdres og flere bygder i Telemark og Rogaland ble urbanus regnet som rette såtid. På Stongalandet i Nordland ble dagen rett og slett kalt sådagen og man hadde et rim som sa «Får ein bruke sådagen treng ein ikkje pinvår-klagen».

Urbanus er markert på omtrent hver femte norske primstav. Mye tyder på at mange av symbolene er utviklet fra den første bokstaven i navnet: U eller V. Satte man en strek under V-en fikk man et Y-kors, som er det vanligste symbolet.

• Urban 1
• primstav

• Alver, Brynjulf (1981). Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. 2. utg. Bergen: Universitetsforlaget.
• Dybdahl, Audun (2011). Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Trondheim: Tapir.