Laokoon, gresk sagnfigur, kjent fra den etterhomeriske poesi; siden behandlet av Vergil i Aeneiden. Laokoon var prest i Troja. Da grekerne lot som om de drog bort og etterlot seg den berømte trehest, advarte Laokoon sine landsmenn mot å tro på at det var en gave fra grekerne til gudene og foreslo, i stedet for å føre den inn i Troja, å brenne den eller styrte den i havet. Da kom to mektige slanger inn fra havet; de slynget seg om Laokoon, som akkurat da foretok en ofring, og om hans to unge sønner, og kvalte dem.

Også greske diktere, bl.a. Bakkhylides og Sofokles, brukte sagnstoffet. Den kjente Laokoongruppen i Vatikanmuseet og et veggmaleri i Pompeii er de mest kjente kunstneriske fremstillinger av Laokoon. Den antikke skulpturen av Laokoon og hans to sønner i kamp med slangene inspirerte Gotthold E. Lessing til sitt verk om billedkunstens og diktekunstens virkemidler og begrensning (Laokoon, oder über die Grenzen der Malerei und Poesie, 1766).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.