totalberedskap

Totalberedskap skal forstås som samfunnets evne til, på en planmessig, forberedt og koordinert måte, å mobilisere dets samlede ressurser for å stå best mulig rustet overfor et sammensatt risiko- og trusselbilde. Dette inkluderer en samlet minimumsevne til å håndtere kjente trusler og forventet risiko, så vel som overraskende og uventede hendelser; sivile og militære, naturgitte og menneskeskapte. Forutsetningen er et samlet, samordnet bilde av aktuelle og mulige risikoforhold; et nasjonalt trusselbilde.

Totalberedskapskommisjonen la for sitt arbeid til grunn et helhetlig risiko-, sårbarhets- og trusselbilde som grunnlag for å mobilisere samfunnets samlede ressurser i beredskapsarbeidet.

Totalberedskapstilnærmingen går lenger enn det tradisjonelle totalforsvarskonseptet, som mest er knyttet til samfunnets evne til å bidra til forsvaret av landet i krise og krig, og først og fremst gjennom å understøtte det militære forsvaret. Forsvaret skal på sin side kunne støtte andre deler av samfunnet ved sivile kriser.

Totalberedskap går lenger enn totalforsvar. Ut over de definerte forsvars- og beredskapsaktører, inkluderer totalberedskapen også den private sfære, med grupper og individer. En totalberedskap må også ha med den mentale og kognitive dimensjonen. Dette er blitt særlig viktig i en tid med sammensatte trusler, som blant annet innebærer målrettede forsøk på desinformasjon og polarisering, blant annet gjennom målrettede påvirkningsoperasjoner. Slike tas i bruk av en motstander for å svekke tilliten mellom befolkningsgrupper, og mellom befolkning og myndigheter.

Totalberedskap svarer på en erkjennelse av at både naturgitte og menneskeskapte trusler er mer krevende å forebygge og håndtere enn noen gang, blant annet ved en motstanders bruk av avanserte teknologiske midler, inklusive algoritmer og kunstig intelligens, og utstrakt bruk av sosiale medier. Dette fordrer en forsterket mental bevissthet så vel som fysiske tiltak, både på samfunns- og individnivå.

Totalberedskap krever, og leverer, på tre sentrale utfordringer og muligheter:

1. Samordning av ressurser: Mobilisering og utnytting av samfunnets beredskapsressurser, for størst mulig samlet effekt. Dette krever samordning og samvirke mellom militært og sivilt beredskapsapparat; mellom offentlige, private og frivillige aktører; og ikke minst: en styrking av befolkningens egenberedskap og beredskapsbevissthet.
2. Helhetlig trusselvurdering: Samordnet innhenting, sammensetting, analyse og deling av kunnskap til alle aktuelle aktører. Dette innebærer en målrettet samordning av oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser på regionalt og lokalt nivå, og trusselvurderinger på nasjonalt nivå. Samlet forståelse for sannsynlighet og konsekvensen av risiko på alle områder og nivåer er en forutsetning for å dimensjonere samfunnets samlede beredskapsressurser, og for å kunne ta nødvendig høyde for usikkerhet, og klargjøre vilje til å akseptere risiko.
3. Samlet styring: Samordnet og overordnet styring av beredskapstiltak og -ressurser, i forhold til et erkjent trusselbilde, og politiske mål og prioriteringer. Størst mulig effekt av samlede, men alltid begrensede, beredskapsressurser krever overordnet styring: faglig begrunnet og politisk besluttet – og på alle forvaltningsnivå.

Totalberedskap ble innført som et sentralt begrep knyttet til bredden i samfunnssikkerhet, forsvar og beredskap gjennom prosjektet Forsvarslinjer, i regi av LO-forbundene Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) og Norsk Tjenestemannslag (NTL Forsvar) i 2015–2016, gjennom sluttrapporten Forsvar for trygghet. Totalberedskap mot trusler. Her legges det til grunn en overordnet, strategisk så vel som praktisk, tilnærming til sikkerhet og beredskap, mobilisering og utnytting av samfunnets samlede ressurser – for å møte et sammensatt risikobilde med størst mulig effekt.

Stortingsrepresentanter fra Senterpartiet fremmet i 2017 et forslag om å nedsette et offentlig utvalg å gjennomgå Norges nasjonale og lokale beredskap; en totalberedskapskommisjon. Dette ble nedstemt i Stortinget. Etter regjeringsskiftet i 2021 ble kommisjonen oppnevnt.

• beredskap
• samfunnssikkerhet
• forsvarskommisjon
• totalforsvaret