Tørkeresistens, evnen mange planter har til å overleve tørkeperioder. Tørke hos planter kan ha ulike årsaker. På den ene side kan vannforsyningen i jorden være liten, eller saltinnholdet i jorden kan være så høyt at planten får vanskeligheter med å oppta vann, selv om det i og for seg kan være rikelig med vann. På den annen side kan forskjellige atmosfæriske faktorer (høy temperatur, vind, lav luftfuktighet) gi et stort vanntap gjennom transpirasjonen. De enkelte planters evne til å overleve slike tørkeperioder er høyst forskjellig. En del planter har spesielle bygningstrekk som motvirker en uttørring, f.eks. stort rotsystem, små blad med tykk kutikula eller hårete og sammenrullede blad med spalteåpninger nedsenket i bladoverflaten (se også xerofytter). Kaktus, bergknapparter og andre sukkulenter har gjerne store vannmengder lagret i planten, til bruk under tørkeperioder.

Den egentlige tørkeresistens skyldes imidlertid forhold ved protoplasten i cellene. De enkelte artene har ulik evne til å tåle en delvis uttørring (dehydrering). Ved osmoseregulering, dvs. gjennom en akkumulering av løste stoffer i cellene, nedsettes deres vannpotensial, uten at cellenes saftspenning, turgor, endres. Sukkerarter, organiske syrer, aminosyren prolin og uorganiske ioner er eksempler på stoffer som øker i mengde ved begynnende uttørring hos tørkeresistente planter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.