Vatikanpalasset

Vatikanpalasset er det største bygningskomplekset innenfor Vatikanet. Det er pavens residens i Roma, ligger ved siden av Peterskirken, og er forbundet med forhallen i denne gjennom en prosesjonsinngang.

Palasset opptar 55 dekar og har mer enn 1000 rom, som huser

1. Vatikanmuseet, særlig kjent for sine antikksamlinger med sin Cortili Vaticani di Belvedere og Cortile Musei della Pigna,
2. Vatikanarkivet, et av Europas eldste arkiver, grunnlagt 1611, tilgjengelig for forskning etter 1883,
3. Vatikanbiblioteket, som omfatter 65 000 håndskrifter, 7000 inkunabler og 1 mill. trykte bøker.

Palassets opprinnelse kan føres tilbake til Nikolaus 3s borg, oppført ca. 1280.

Fra 1377 ble bygningen pavelig residens, og utviklet seg gjennom 1400- og 1500-tallet ved stadige utvidelser og forandringer til et renessansepalass. Fra Nikolaus 5s tid er bevart Appartamento Borgia, der rommene ble smykket med fresker av Pinturicchio (1492–1495), videre kapellet med Fra Giovanni da Fiesoles fresker (1447–1449).

De såkalte Stanzene er en gruppe rom som går tilbake til midten av 1400-tallet, særlig kjent for Rafaels utsmykning. Under Sixtus 4 ble Det sixtinske kapell bygd (1473–81). Innocens 8 oppførte lystslottet Belvedere (1486–1492), nå knyttet sammen med palasset. Under Julius 2 fikk Vatikanet sin rikeste renessanse-utsmykning med kunstnere som il Bramante, Rafael og Michelangelo. 1663–1666 bygde Bernini prakttrappen Scala Regia, som fører fra Petersplassen til palasset.