svart

Som psykologisk kvalitet blir svart knyttet til livets grensesituasjoner. Svart er et utbredt symbol for død og sorg. Uttrykk som «svart humør», «det ser svart ut» og «en helsvart dag» gir også uttrykk for menneskelige grensesituasjoner. På det politiske plan har anarkistene fylket seg under den svarte fane. Svart arbeid står for skjult og illegalt arbeid, svart magi for besvergelse av amoralske krefter. Maleren Vasilij Kandinskij tolker svart som noe utsloknet, ubevegelig, klangløst, å ligne med et utbrent kjetterbål.

Svart hører også hjemme ved høytidelige anledninger, men da som uttrykk for korrekt, nøytral stil som ikke avleder oppmerksomheten fra hovedsaken. Prestens svarte samarie, og dommerens svarte kappe, stammer fra borgerstandens fremvekst på 1400-tallet, hvor den svarte borgerdrakten var tegn på at alle var like for loven.

Svarte fargestoffer for anvendelse i kunst og håndverk, som trykkfarge og farge for innfarging av forskjellige materialer, fremstilles for størstedelen gjennom ufullstendig forbrenning (forkulling) av egnede vegetabilske og animalske organiske stoffer. Elfenbensvart fremstilles av ben, horn og så videre. Frankfurtersvart fremstilles av blant annet drueavfall fra vinproduksjonen. Lampesvart, som er avfettet sot fra ufullstendig forbrenning av mineralolje, anvendes i tusj (se også sot).

Av mineralske svarte fargestoffer kan nevnes grafitt, som er krystallinsk karbon og anvendes i blyanter. For gråtoning av glass anvendes blant annet nikkeloksid.

• farge