stratifikasjon

Prosessene som leder til denne lagdelingen er ofte knyttet til avsetningen eller omorganiseringen av sedimenter, men dette gjelder kun for sedimentære bergarter og jordsmonn. De ulike lagene i en bergart representerer egne avsetningsmiljø og er ofte begrenset innenfor bestemte tidsperioder for avsetningen.

Lagene kan være definert ut ifra sammensetning og hva slags krefter som har påvirket dem ved avsetning, som vind, elve- eller havstrømmer. For eksempel kan et bestemt lag inneholde sedimentære strukturer som kun oppstår i elvesystemer, eller et annet lag har strukturer man kun finner i tidevannssoner.

Lagene kan komme i alle mulige størrelser i både tykkelse og utbredelse. Tykkelsen på et lag kan være fra noen få millimeter til flere meter. Arealet på et lag varierer også i utbredelse fra noen meter til flere kilometer. Når et lag ligger nede i bakken er det vanskelig å definere omfanget uten hjelp av seismikk.

I magmatiske og metamorfe bergarter kommer lagdelingen av vekslende utfelling av ulike krystaller. Utfellingen av krystallene i magmatiske bergarter kan ofte "forutsees" med Bowen's reaksjonsserie. Denne reaksjonsserien beskriver hvilke mineraler som felles ut ved ulike temperaturer ettersom magma kjøles ned. Denne lagdelingen er gjerne gradert fremfor skarpe overganger mellom lagene. Man vil kunne se overgang fra mafiske krystaller til mer felsiske krystaller.

Lagene i magmatiske og metamorfe bergarter kan ofte være påvirket av endringer i temperaturer og trykk, som resulterer i folding eller foliasjon.

Metamorfe bergarter har varierende grad av lagdeling, som er avhengig av hvor stor grad av omdanning bergarten har vært utsatt for. Om utgangspunktet før omdanning var en sedimentær bergart med tydelige lag vil et lavgradsmetamorft resultat også inneholde denne lagdelingen. I høygradsmetamorfe bergarter vil foliasjon være den dominerende lagdelingen.

• bergarter
• sedimentære bergarter
• geologi