Dekonstruksjon er et litteraturteoretisk begrep som innebærer en bestemt tilnærmingsmetode til en litterær tekst. Begrepet har sitt opphav blant annet hos den franske filosofen Jacques Derrida. Snarere enn å regne med en grunnleggende enhet innenfor et litterært verk, dets språk og tematikk, legger dekonstruksjonen vekt på å finne motsetninger mellom den helheten forfatteren har tilstrebet, og det teksten faktisk uttrykker.
Faktaboks
- Uttale
- dˈekonstruksjon
- Etymologi
-
av de- og konstruksjon
Dekonstruksjonen innebærer først og fremst forskjelligartede «lesninger» som kontrasteres, settes i samspill med hverandre og innrettes på tekstens iboende dekonstruktive potensial. Det skjer en forskyvning fra verk til tekst, fra forfatter til leser. Det vil videre innebære en fokusering på det produktive ved skriften, de litterære grepene, teknikken, stilistikken. Den konkrete utlegningen av teksten vektlegges.
En dekonstruktiv analyse vil i motsetning til for eksempel en nykritisk nærlesing legge vekt på tekstens brudd og feil, og påvise forskjeller og motsigelser i teksten. Det finnes ikke en helhetlig, uttømmende tolkning, en finitt mening i teksten. Alle lesninger ender opp med å vise det samme, tekstens selvmotsigelse, dens apori.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.